Rasisme eksisterer

Rasisme eksisterer (men ikke som du tror)

Vegard Ottervig Etikk

Det er de som ser rasisme overalt som er de virkelige rasistene.

Da jeg så den nye Star Wars-filmen The Last Jedi på kino, syns jeg spesielt én ting var påfallende. Har du lagt merke til at alle de nye viktige rollene er fordelt mellom ulike «raser»?1 Rey og Kylo Ren er lyshudede, Finn er mørkhudet, Poe Dameron er latinamerikansk, mens Rose er asiatisk. Jeg hevder ikke at dette nødvendigvis er galt; kanskje er skuespillerne de beste valgene for de ulike rollene. Poenget er at filmen ville ha høstet massiv kritikk hvis den ikke hadde en «etnisk mangfoldig» rollebesetning.

Det er ikke bare i USA man er sykelig opptatt av hudfarge og etnisitet. La oss ta et par ferske eksempler fra Norge: Den nye NRK-komiserien Nesten voksen med Jenny Skavlan blir kritisert for å være utdatert og «blendahvit». «Nesten voksen er en familieserie i beste sendetid. Likevel ender den opp som en helt blendahvit serie. Det er det motsatte av det som burde skje. Skal serien gå på NRK, så må den kunne appellere til alle», sier TV-kritiker Reidar Spigseth fra Dagsavisen.

I forkant av dannelsen av den nye regjeringen ytret Boye Bjerkholt, leder i Akershus Venstre, at norskpakistanske Abid Raja kan sikre at det ikke blir en blendahvit regjering. «Det hadde vært symboltungt og viktig for Venstre og regjeringen, ja for hele Norge, at det ikke er en blendahvit samling statsråder som kommer ut på slotttrappen når den nye regjeringen skal presenteres», forteller Bjerkholt til VG.

Dette er bare to rykende ferske eksempler som illustrerer to problemer ved dagens samfunn. For det første vil jeg kritisere begrepet «blendahvit». Er det OK å klistre en slik merkelapp på lyshudede mennesker? Hvis ja, hadde det for eksempel vært greit å kalle en regjering, hvis forholdene tillot det, for «sjololadebrun», «kullsvart» eller «sitrongul»? Hvis ikke, er ikke dette da et vanvittig hykleri?

«Great minds discuss ideas, average minds discuss events, small minds discuss people», sier et kjent sitat. Det viktige er hvert individs karakter, det vil si et menneskes ideer, valg og handlinger, ikke eksterne faktorer som alder, kjønn, høyde, hårfarge eller hudfarge.

De som roper etter «etnisk mangfold» i kunst, politikk og andre arenaer er de egentlige rasistene: De ser ikke mennesker som suverene individer, men først og fremst som del av en gruppe (i dette tilfellet basert på hudfarge eller etnisitet). De er kollektivister. Det er skammelig og alle burde bli oppmerksomme på dette.

Jeg avslutter innlegget med Ayn Rands treffende sitat om rasisme:

Racism is the lowest, most crudely primitive form of collectivism. It is the notion of ascribing moral, social or political significance to a man’s genetic lineage—the notion that a man’s intellectual and characterological traits are produced and transmitted by his internal body chemistry. Which means, in practice, that a man is to be judged, not by his own character and actions, but by the characters and actions of a collective of ancestors.

Racism claims that the content of a man’s mind (not his cognitive apparatus, but its content) is inherited; that a man’s convictions, values and character are determined before he is born, by physical factors beyond his control. This is the caveman’s version of the doctrine of innate ideas—or of inherited knowledge—which has been thoroughly refuted by philosophy and science. Racism is a doctrine of, by and for brutes. It is a barnyard or stock-farm version of collectivism, appropriate to a mentality that differentiates between various breeds of animals, but not between animals and men.

Like every form of determinism, racism invalidates the specific attribute which distinguishes man from all other living species: his rational faculty. Racism negates two aspects of man’s life: reason and choice, or mind and morality, replacing them with chemical predestination.

Foto: Disney

1 Jeg liker egentlig ikke å bruke begrepet «rase», siden det minner meg om dyreoppdrett og reduserer menneskers individuelle aspekter.