Begreper og begrepsdannelse


Begreper og begrepsdannelse

Hva er et begrep? – To tradisjonelle skoler – Tenkning og matematikk – Slik danner vi begreper – Ulike typer begreper – «Problemet med universalier» – Oppsummering – Ressurser

Teorien om begreper og begrepsdannelse utgjør kjernen i Ayn Rands filosofiske system Objektivismen.

The essence, therefore, of man’s incomparable cognitive power is the ability to reduce a vast amount of information to a minimal number of units—which is the task performed by his conceptual faculty.

– Ayn Rand[1]

Ayn Rand var av den klare oppfatning at hvordan mennesket tenker og oppnår kunnskap er det viktigste emnet, ikke bare innen filosofi, men innen alle fag. Epistemologi er den grenen av filosofi som beskriver og veileder mennesket til å tenke korrekt, det vil si i samsvar med virkeligheten. Formålet med å tenke korrekt er at man dermed kan handle korrekt, noe som er en forutsetning for å oppnå et fullverdig og lykkelig liv.

Menneskets evne til å tenke abstrakt og i tråd med logikk, altså uten selvmotsigelser, kalles fornuft. Siden fornuftens verktøy er begreper, er det spesielt læren om sistnevnte som er nøkkelen til teorien om hvordan mennesket oppnår kunnskap.

I am not primarily an advocate of capitalism, but of egoism; and I am not primarily an advocate of egoism, but of reason. If one recognizes the supremacy of reason and applies it consistently, all the rest follows.

This—the supremacy of reason—was, is and will be the primary concern of my work, and the essence of Objectivism. Reason in epistemology leads to egoism in ethics, which leads to capitalism in politics.[2]

Ayn Rands teorier om etikk og politikk har sin begrunnelse i hennes syn på epistemologi, og i kjernen av den objektivistiske epistemologien finner vi begrepene. Vi må derfor få en solid innføring i hva begreper er og hvilken rolle de spiller i hvordan vi tenker før vi behandler fornuften.

 

Hva er et begrep?

Når du ser rundt deg kan du observere mange ulike ting: mennesker, biler, trær, dyr, hus, solskinn og mye mer. Når du tenker på disse tingene, for eksempel hester, ser du kanskje for deg en uspesifikk hest eller ulike typer hester du har sett opp gjennom livet. Men det å tenke på «hest» er ikke det samme som å tenke på den konkrete svarte hesten ved navn Silkesvarten.

I den fysiske virkeligheten finnes det kun konkrete objekter, men du og alle mennesker tenker med begreper (engelsk: concepts). Når du sier at «hesten er et vakkert dyr», sikter du til begrepet «hest». Alle hester som har eksistert, eksisterer og vil eksistere føyes inn under begrepet «hest» – de sies å være begrepets referenter. Begreper er derfor universelle og uforanderlige. Sistnevnte fordi når mennesker først har dannet et begrep, vil det forbli det samme, selv om kunnskapen vår om referentene kan øke etter hvert som vi observerer og lærer mer. En fysisk hest fødes som et føll, vokser opp til å bli en voksen hest, eldes og dør, men begrepet «hest» vil være det samme.

Dyr oppfatter også objekter og fenomener som trær, solskinn og mennesker, men kunnskapen deres begrenser seg kun til de relativt få tingene de observerer i løpet av livet. Mennesket, derimot, kan oppfatte like lite som dyr (eller til og med mindre), men fremdeles oppnå kunnskap om alle trær og mennesker, og naturlovene bak solskinnet. Basert på det vi oppfatter i virkeligheten kan vi få kunnskap om universet i sin helhet, fra fjern fortid til fjern fremtid og fra den minste partikkel til hele universet.

Dyr handler automatisk basert på perseptuell informasjon, mens mennesket kan velge blant flere alternativer basert på sine verdivalg og filosofiske syn på tilværelsen. Vi trenger følgelig veiledning fra abstrakte prinsipper for å velge våre mål og oppnå dem.

Både vår kunnskap og våre handlinger er avhengig av noe mer enn bare de konkrete, fysiske gjenstandene vi oppfatter, og det er her vår evne til å tenke abstrakt – det vil si å bruke begreper – kommer inn i bildet. Men nøyaktig hva er begreper?

Ayn Rand definerte begreper som følger:

concept is a mental integration of two or more units which are isolated by a process of abstraction and united by a specific definition.[3]

A concept is a mental integration of two or more units possessing the same distinguishing characteristic(s), with their particular measurements omitted.[4]

Et begrep er med andre ord en mental enhet, noe man har i sin bevissthet, og denne enheten omfatter eller inneholder objekter (som finnes i virkeligheten) som ligner hverandre. Selv om begreper primært refererer til ting i virkeligheten, kan det også finnes begreper som har fantasiobjekter som sine referenter. Dette er ting som ikke finnes i virkeligheten, som enhjørning, trollmann, julenisse, guder og så videre.

Hva vil det si at objekter ligner på hverandre? Tre hester kan variere i alt fra størrelse, farge og form. Ikke ett eneste trekk er likt, så hvordan kan vi si at likhet danner begreper? Dette er et av de store stridsspørsmålene i filosofiens historie, sammen med spørsmålet om begrepenes eksistensielle status – sammenhengen mellom virkeligheten og begrepene. Før vi gjør rede for svarene til Ayn Rand og Objektivismen på disse områdene, bør vi gå raskt gjennom historien for å se hvilke andre forklaringer som har blitt gitt.

 

To tradisjonelle skoler

Det finnes to tradisjonelle filosofiske skoler innen begreper: realisme og nominalisme. Realistene mener at begrepene har en selvstendig eksistens. Platon i det antikke Hellas er en ekstrem realist: Han hevdet at begrepene finnes i en egen, oversanselig virkelighet, kalt idéverden, og at de fysiske objektene vi ser og de abstrakte begrepene vi tenker på kun er skygger av de perfekte eksemplarene i idéverdenen.

Platons elev Aristoteles er en moderat realist: Han mente at begrepene eksisterer som en metafysisk essens i tingene og at vår begrepsdannelse består av å «lese» denne informasjonen direkte hos hvert objekt. For eksempel er essensen «menneskelighet» festet ved hvert menneske, og det er derfor vi kan danne begrepet «menneske», ifølge ham.

Nominalistene mener på den annen side at de fysiske objektene vi sanser er det eneste som finnes og at begrepene ikke har selvstendig eksistens. Ifølge nominalismen er begreper noe vi danner ved å mentalt ordne objekter vi observerer i samme gruppe på grunnlag av mer eller mindre tilfeldige likhetstrekk, som at alle mennesker plasseres i én gruppe, alle trær plasseres i en annen og så videre.

Det viktige ved nominalismen er imidlertid at den hevder at det ikke finnes noen objektive kriterier som avgjør at to objekter ligner hverandre såpass at de kan plasseres i samme begrep. Vi ordner ting sammen mentalt fordi det er beleilig eller fordi vi syns de hører sammen. Begreper er med andre ord subjektive, ifølge nominalistene, som også mener det samme i henhold til definisjoner.

Mens realister mener at definisjoner skal identifisere essensen i referentene, som for eksempel at «mennesket er et rasjonelt dyr», sier nominalistene at alle definisjoner er like gode eller dårlige. Dette fordi definisjoner beror på begreper, som er tilfeldige. Etter dette synet er «dyr med tommel» eller «dyr uten pels» like gode definisjoner av «menneske» som «det rasjonelle dyr».

Ayn Rand avviser både realisme og nominalisme i sitt syn på begreper. Hun avfeier realistenes idéverden og metafysiske essens, samtidig som hun går imot nominalistenes subjektivisme. Rand hevder at begreper er objektive – at de ikke har en selvstendig eksistens, men at de likevel er basert på objektive kriterier i virkeligheten. Hennes særegne, objektivistiske syn på begreper bunner ut i hennes banebrytende oppdagelse: Likheten mellom menneskets tenkning og matematikk.

 

Tenkning og matematikk

Mennesket har en konseptuell, eller begrepsmessig, bevissthet. Som forklart tidligere under sanser og persepsjon utvikler vår bevissthet seg gjennom tre faser: sanseopplevelser, persepsjon og begreper. Utgangspunktet for vår kunnskap er som nevnt persepsjon – det vi kan observere direkte med våre sanser.

Ifølge Objektivismen er den grunnleggende byggesteinen i menneskets kunnskap begrepet «eksistent» (existent på engelsk): noe som eksisterer, enten det er en ting, egenskap eller handling. Dette begrepet er implisitt inntil vi er i stand til å begripe det eksplisitt når vi har nådd det konseptuelle nivået. Ayn Rand beskriver den videre mentale utviklingen slik:

The (implicit) concept “existent” undergoes three stages of development in man’s mind. The first stage is a child’s awareness of objects, of things—which represents the (implicit) concept “entity.” The second and closely allied stage is the awareness of specific, particular things which he can recognize and distinguish from the rest of his perceptual field—which represents the (implicit) concept “identity.”

The third stage consists of grasping relationships among these entities by grasping the similarities and differences of their identities. This requires the transformation of the (implicit) concept “entity” into the (implicit) concept “unit.”[5]

Menneskets tolkning av virkeligheten er dermed som følger:

  1. Eksistent
    1. Entitet
    2. Identitet
    3. Enhet

«Eksistent» er det som eksisterer betraktet i et visst perspektiv og er den første byggesteinen i kunnskapsdannelsen. Det tilsvarende gjelder de andre nivåene: «entitet» (bevissthet om at objekter eksisterer) og «identitet» (bevissthet om at objekter kan gjenkjennes og adskilles fra resten av det man oppfatter). «Entitet» og «identitet» er noe mennesket deler med dyrene. Både dyr og mennesker er i stand til å oppfatte ulike ting og gjenkjenne dem: En hund klarer for eksempel å skille mellom ulike gjenstander, og har ikke det minste problem med å gjenkjenne eieren sin i en folkemengde.

Det tredje nivået, «enhet», markerer imidlertid det store kognitive skillet mellom dyr og mennesker. Å se noe som en enhet innebærer å begripe forhold mellom entiteter ved å fatte likheter og forskjeller i entitetenes identiteter. For en hund er hvert nye menneske en ny entitet, eller et nytt objekt å forholde seg til. For et menneske, derimot, er hvert nye menneske man oppfatter ikke bare en ny entitet. Hvert nye menneske representerer en enhet i form av dette og dette mennesket: disse entitetene sammenlignet med alle andre som ligner på dem og i kontrast til alle andre entiteter du vet om.

This is the key, the entrance to the conceptual level of man’s consciousness. The ability to regard entities as units is man’s distinctive method of cognition, which other living species are unable to follow.[6]

Ifølge Ayn Rand er en enhet en eksistent som blir ansett som et separat medlem av en gruppe på to eller flere medlemmer som ligner på hverandre. To trær er to enheter som omfattes av begrepet «tre», tre hester er tre enheter som omfattes av begrepet «hest» og så videre. Vi ser fremdeles på hver hest som en separat entitet, men ikke som en urelatert entitet.

Menneskets enhetsperspektiv gjør oss i stand til å anskaffe kunnskap på en helt ny måte. Hvis vi skal gjennomføre en kognitiv oppgave, for eksempel å vurdere hestene på en bondegård, kan vi sette til side alle andre irrelevante persepter, som kyr, griser og høns, og kun konsentrere oss om det som er relevant. I tillegg behandler vi objektene i den utvalgte gruppen som enheter tilhørende ett enkelt begrep, slik at kunnskapen man lærer om noen få enheter kan generaliseres til å gjelde alle tilhørende enheter.

Begrepet «enhet» innebærer at bevisstheten tolker virkeligheten på en bestemt måte, men tolkningen er ikke et tilfeldig påfunn. Å se noe som en enhet er menneskets metode for å identifisere eller klassifisere på bakgrunn av egenskaper som vår bevissthet har observert i virkeligheten.

Man kan klassifisere og kryssklassifisere med basis i en rekke egenskaper, som form, farge, vekt, lukt, størrelse eller lignende, men alle disse egenskapene er bestemt av virkeligheten. Alt som eksisterer er objekter, men som Ayn Rand skriver:

A unit is an existent regarded as a separate member of a group of two or more similar members. (Two stones are two units; so are two square feet of ground, if regarded as distinct parts of a continuous stretch of ground.) Note that the concept “unit” involves an act of consciousness (a selective focus, a certain way of regarding things), but that it is not an arbitrary creation of consciousness: it is a method of identification or classification according to the attributes which a consciousness observes in reality. This method permits any number of classifications and cross-classifications: one may classify things according to their shape or color or weight or size or atomic structure; but the criterion of classification is not invented, it is perceived in reality. Thus the concept “unit” is a bridge between metaphysics and epistemology: units do not exist qua units, what exists are things, but units are things viewed by a consciousness in certain existing relationships.[7]

Uten det implisitte begrepet «enhet» ville mennesket ikke vært i stand til å danne og bruke begreper. Uten enhetsperspektivet ville vi heller ikke klart å telle, måle eller gjenkjenne kvantitative forhold – vi ville ikke ha forstått matematikk.

Men hvordan er «enhet» relevant for matematikk? Tall er mentale symboler som integrerer enheter til en større enhet (eller deling av en enhet via brøk). Tallet «1» er det grunnleggende mentale symbolet for «enhet», mens «5» står for |||||.[8] I stedet for å tenke, si eller telle «1» fem ganger, har vi via enhetsperspektivet integrert enheten «1» til enheten «5». Det vil si at man ser fem steiner, fem hester eller fem biler, og abstraherer fra disse tilfellene begrepet «fem»/«5».

Enhetsperspektivet illustrerer sammenhengen mellom det konseptuelle og det matematiske. Ifølge Ayn Rand er nemlig begrepsdannelse i det store og hele en matematisk prosess.

Matematikk er vitenskapen om måling. Måling er identifisering av et kvantitativt forhold med grunnlag i en standard som fungerer som en enhet. Entiteter og deres handlinger blir målt etter egenskaper som lengde, vekt, hastighet og så videre. Målstandarden må være en spesifisert enhet som representerer den passende egenskapen. Vi måler følgelig vekt i kilogram, lengde i meter og hastighet basert på en gitt avstand tilbakelagt på en gitt tid. Det gir ingen mening å måle lengde i gram eller vekt i meter.

Ulike standarder, som fot eller meter for lengde, er valgfrie, men de matematiske reglene ved bruken av en standard er ikke valgfrie. En målstandard må passe overfor den gjeldende egenskapen den skal måle, den må være lett observerbar for mennesket og den må forbli absolutt når den først er tatt i bruk.

Hensikten med måling er å relatere en enkelt observerbar enhet, som en meter, til mye større eller langt mindre mengder som ikke kan oppfattes direkte av mennesket. Formålet er å utvide rekkevidden til vår bevissthet til å gjelde utenfor den konkrete, fysiske virkeligheten vi observerer i nuet. Vi kan se et par meter, men vi kan ikke se høyden på fjellet Galdhøpiggen (som er 2372 meter). Vi kan se en centimeter, men vi kan ikke se en nanometer. Når vi bruker enkle enheter som en målstandard, utvider vi vår forståelse og kunnskap til å gjelde nettopp den minste partikkel og den største galakse.

Mennesket har en begrenset bevissthet og en begrenset oppfattelse av virkeligheten. Ved hjelp av måling gjør vi hele universet tilgjengelig for vår bevissthet på et øyeblikk – vi får ufattelige mengder opp eller ned til et menneskelig nivå, et nivå vi enkelt kan fatte.

Mennesket og vår bevissthet er standarden for måling, men det betyr ikke at måling er subjektivt. Metodene innen måling må gjennomgå matematisk presisjon og være i tråd med objektive regler og fakta hvis vi vil oppnå kunnskap om virkeligheten. Disse matematiske prinsippene gjelder også for begrepsdannelse:

Man’s mathematical and conceptual abilities develop simultaneously. A child learns to count when he is learning his first words. And in order to proceed beyond the stage of counting his ten fingers, it is the conceptual level of his consciousness that man has to expand.[9]

Sammenhengen mellom matematikk og begreper er en av Ayn Rands store oppdagelser.

 

Slik danner vi begreper

Nå ser vi hvorfor Ayn Rand definerte et begrep som «en mental integrasjon av to eller flere enheter som er isolert i henhold til en spesifikk karakteristikk og forent av en spesifikk definisjon». Det som eksisterer er fysiske, separate objekter, men fordi vi ser på like objekter som enheter, er vi i stand til å mentalt ordne dem i grupper.

I hele historien har filosofer spurt hva som gjør at ting ligner hverandre uten å komme med noen tilfredsstillende svar. Ayn Rand trekker inn matematikk når hun hevder at hun har løst problemet: Objekter som ligner på hverandre har samme egenskaper, men i ulik grad. Alle hester har fire bein, hover, kraftig kropp, langt hode, lang hals, mane og en hale med kraftig hårvekst. Fargen og størrelsen på kropp, bein og hode varierer fra hest til hest – de har samme kjennetegn, men altså i forskjellig grad. Det som varierer er målene.

Vi begynner prosessen med begrepsdannelse med differensiering, å skille noe ut: Vi isolerer mentalt en gruppe konkrete objekter basert på likheter som skiller dem fra resten av vårt perseptuelle felt. Det spesifikt menneskelige elementet her er evnen til å abstrahere likhetene fra ulikhetene som de er «plassert» i. Vi kan for eksempel se samme form på en rekke forskjellige bord på en messe og sette til side de mange ulikhetene i størrelse, farge, vekt og så videre. Abstrahering er evnen til å tenke selektivt om egenskaper ved virkeligheten som ikke kan eksistere separat. Et dyr ser kun helheten ved et objekt, mens mennesker kan mentalt trekke ut og isolere farger, former, materialer og mer, og benytte dette kognitivt.

Å sette til side målene til de samme egenskapene blir kalt measurement-omission av Ayn Rand. Vi grupperer mentalt ting med samme kjennetegn i ulik grad, men en isolert, perseptuell gruppe danner ennå ikke et begrep. Differensiering er ikke nok, vi trenger også en annen ingrediens.

Den andre hoveddelen av begrepsdannelsen er mental integrasjon. Vi integrerer alle samhørende persepter, for eksempel våre persepter av hester, bord eller mennesker, til hver sin uatskillelige helhet. Når vi gjør dette ignorerer vi de spesifikke målene, samtidig som vi beholder egenskapene. Hvert objekt har og må ha de aktuelle kjennetegnene, men kan ha dem i stor eller liten grad.

Den uatskillelige helheten er en ny mental entitet, begrepene «hest», «bord» eller «menneske», og fungerer deretter som én enkel enhet i vårt sinn. Den nye enheten står for et ubegrenset antall konkrete objekter, for eksempel alle hester som har eksistert, eksisterer og vil eksistere, og tilfeller man ennå ikke har observert.

Prosessen med begrepsdannelse inneholder et annet viktig element som må nevnes. Når vi identifiserer to eller flere objekter som ligner hverandre, gjør vi dette på bakgrunn av en kontrast til ett eller flere andre objekter. Vi vet ikke at to bord er like hverandre før vi kontrasterer dem med et tredje objekt, som for eksempel en stol. På fagspråket kalles objektet som brukes som en kontrast for en foil.

Ligner for eksempel Per og Espen på hverandre? Det kommer an på hvilken foil man bruker. Hvis foilen er Pers eneggede tvilling Pål, er svaret nei. Hvis foilen er en hund, er svaret ja. Om objekter ligner på hverandre er med andre ord kontekstuelt. Begreper og kontekst kommer vi tilbake til i en senere del.

To eller flere like objekter blir altså integrert til en mental enhet. Siden alt som eksisterer er objekter, kan også et begrep kun eksistere ved hjelp av et visuelt-auditivt symbol. Begrepet blir derfor benevnt med et konkret symbol – et ord. Begreper og ord er ikke det samme: et begrep er en abstraksjon, mens et ord symboliserer abstraksjonen. En illustrasjon på denne viktige forskjellen er homonymer: samme ord som angir forskjellige begreper. Ordet «film» kan for eksempel bety en hinne, en celluloidremse til fotografering eller kunstverk bestående av levende bilder.

Ayn Rands begrepsteori tar utgangspunkt i det metafysisk gitte: at objektene i virkeligheten har visse egenskaper og at menneskets bevissthet er i stand til å måle (oppfatte og tolke) disse. Den objektivistiske begrepsteorien skiller seg således fra nominalismen ved å basere seg på metafysiske fakta og en bestemt bevissthetsprosess, og fra realismen ved at begrepene kun eksisterer i menneskets bevissthet.

Et siste betydningsfullt prinsipp i denne sammenhengen er kommensurabilitet. Å være kommensurabel betyr at egenskaper må kunne måles med samme mål og være sammenlignbare. Vi danner begrepet «bord» ved å skille bord ut fra stoler, sofaer og senger. Den kommensurable faktoren er formen på gjenstandene. Begrepet «bord» blir ikke dannet ved at vi kontrasterer det med for eksempel grønne objekter eller objekter av stein. Det er fordi form og farge eller form og materialer ikke er sammenlignbart. Ayn Rand kalte dette avgjørende prinsippet for conceptual common denominator (forkortet til CCD).

A commensurable characteristic (such as shape in the case of tables, or hue in the case of colors) is an essential element in the process of concept-formation. I shall designate it as the “Conceptual Common Denominator” and define it as “The characteristic(s) reducible to a unit of measurement, by means of which man differentiates two or more existents from other existents possessing it.”

The distinguishing characteristic(s) of a concept represents a specified category of measurements within the “Conceptual Common Denominator” involved.[10]

Så hvordan danner vi et begrep, helt konkret? Det enkleste eksempelet i denne sammenhengen er ifølge Ayn Rand begrepet «lengde». Hvis du observerer en fyrstikk, en blyant og en pinne, ser du at kjennetegnet disse tre ulike objektene har til felles er lengde, men at det varierer. Ulikhetene er altså i form av mål. Når du danner begrepet «lengde» beholder du kjennetegnet, men ignorerer målene.

De fleste begreper er mer avanserte enn dette. Et annet eksempel er begrepet «bord». Du skiller to eller flere bord fra andre objekter på basis av et kjennetegn de har til felles: form. Alle bord består av en flat, jevn overflate og støtte(r), og du danner begrepet «bord» ved å beholde dette kjennetegnet og utelate målene – inkludert målene til egenskaper du ikke nødvendigvis kjenner til når du først danner begrepet.

Begrepsdannelsen sluttføres av en definisjon, og den modne definisjonen av «bord» er som følger: «Et menneskeskapt objekt bestående av en flat, jevn overflate og støtte(r), med den hensikt å støtte andre, mindre objekter». Vi vil gå nærmere inn på definisjoner senere, men inntil videre kan vi påpeke følgende: I definisjonen av bord er den spesifikke formen beholdt, men de geometriske målene av formen er utelatt (om bordet er trekantet, ovalt, firkantet eller lignende). At det er et fast objekt er beholdt, men hvilket materiale er ikke spesifisert (om bordet består av tre, stein, plast og så videre). Størrelse og vekt er utelatt, men bordets bruksnyttige funksjon («hensikt å støtte andre, mindre objekter») begrenser de utelatte målingene, som for eksempel at det ikke kan være stort som et hus, lite som et frimerke eller at materialet kan være flytende.

Igjen ser vi parallellen til matematikk:

As to the actual process of measuring shapes, a vast part of higher mathematics, from geometry on up, is devoted to the task of discovering methods by which various shapes can be measured—complex methods which consist of reducing the problem to the terms of a simple, primitive method, the only one available to man in this field: linear measurement. (Integral calculus, used to measure the area of circles, is just one example.)

In this respect, concept-formation and applied mathematics have a similar task, just as philosophical epistemology and theoretical mathematics have a similar goal: the goal and task of bringing the universe within the range of man’s knowledge—by identifying relationships to perceptual data.[11]

Et begrep kan sammenlignes med en mappe. Etiketten på mappen er definisjonen, og alle begrepets bestanddeler, kjennetegn og mål er dokumentene inne i mappen. Mappen er åpen, i den betydning at all ny kunnskap vi får om begrepet, for eksempel at det finnes svarte svaner i tillegg til hvite svaner, blir tilføyd innholdet. Selve mappen endrer seg altså ikke selv om innholdet ekspanderes.

Begrepsdannelse kan oppsummeres i følgende punkter:

  1. Persepsjon av objekter
  2. Implisitt måling av objektenes egenskaper
  3. Differensiering av to eller flere objekter fra et annet kommensurabelt objekt (foil)
  4. Integrering av de like objektene til én mental enhet
  5. Measurement-omission: Vi beholder essensielle egenskaper og utelater målene
  6. Benevning med et ord og definisjon

Man trenger selvsagt ikke å være bevisst alle disse komplekse prosessene, begrensningene og målingene når man danner et begrep. De færreste er dette og danner simpelthen begreper basert på perseptuelle likheter og ulikheter. Likevel er dette prosessen beskrevet som i sakte film, slik at vi blir den bevisst.

 

Ulike typer begreper

Et begrep er, for å repetere, en mental integrasjon av to eller flere enheter som er isolert etter et visst kjennetegn og forent av en spesifikk definisjon. Enhetene kan være en hvilken som helst del av virkeligheten, enten det dreier seg om entiteter, egenskaper, handlinger, kvaliteter, forhold og så videre. Begreper kan basere seg på perseptuelle objekter eller tidligere dannede begreper. Vi kommer tilbake til abstrakte begreper og begreper tilhørende bevisstheten i neste del.

Nedenfor er noen av de mest utbredte typene begreper og hvordan begrepsdannelsesprosessen gjelder for dem:

Entitetsbegreper
De første begrepene et menneske danner er entitetsbegreper, og det er prosessen for disse som har blitt beskrevet i detalj ovenfor. En entitet er en betegnelse for et objekt, det vil si det som primært eksisterer. Entiteter inkluderer blant annet mennesker, dyr, planter, redskaper, steiner, planeter og stjerner. Egenskaper, som bevegelser eller forhold, kan ikke eksistere på egen hånd. Bevegelser er entiteters bevegelser, og forhold er forhold mellom entiteter.

Et menneske er riktig nok bevisst på egenskaper når det observerer entiteter, ettersom det er egenskapene som bidrar til at man differensierer og integrerer objekter. Mennesket er imidlertid klar over egenskapene perseptuelt, og det er kun senere ved flere observasjoner av entiteter at mennesket isolerer egenskaper fra objektene og danner begreper for disse. Det samme gjelder begreper for bevegelse, som vi kommer tilbake til om litt.

Materialbegreper
Materialbegreper blir dannet ved å observere ulikheter i bestanddelene av entiteter. Materialer eksisterer bare i form av bestemte entiteter, som en klump med jern, en kvist av tre eller en dam av svovel.

Begrepet «jern» blir dannet ved å isolere objekter av jern fra alle andre objekter, for deretter å mentalt abstrahere materialet, jern, og utelate målene av objektene eller legeringene hvor jern kan eksistere. Materialet er dermed det samme i alle de konkrete tilfellene under et begrep og varierer kun i kvantitet.

Bevegelsesbegreper
Begreper for bevegelse dannes ved å spesifisere de særegne trekkene til en bevegelse, entitetene som gjennomfører bevegelsen og/eller hvilket medium bevegelsen blir gjennomført i. Deretter ignorerer man målene i ethvert tilfelle av en angitt bevegelse og av de involverte entitetene.

Begrepet «løpe» angir en spesifikk type bevegelse gjennomført av levende entiteter med bein, og gjelder ikke for bevegelsene til en fisk eller et fly. Begrepet «kjøre» angir bevegelsen til et mekanisk kjøretøy med hjul eller belter, og gjelder ikke levende entiteter som for eksempel hester. Begrepet «fly» angir bevegelsen til enhver entitet med egenprodusert fremdrift i luften, enten det er en fugl eller et luftfartøy.

Adverb
Et adverb er begreper for egenskapene til bevegelser eller handlinger. Adverb dannes ved å spesifisere en egenskap og utelate målene til bevegelsen/handlingen og de involverte entitetene. «Treg» kan for eksempel bli knyttet til gange, tale eller tenkning, og når man utelater de nevnte bevegelsene/handlingene er begrepet «treg» åpent, men avhengig av typen bevegelse eller handling som er involvert.

Preposisjoner
En preposisjon er et begrep for hovedsakelig rommessige eller tidsmessige forhold blant eksistenter. Preposisjoner dannes ved å spesifisere forholdet og ignorere målene av eksistentene og av den involverte tiden eller rommet. Eksempler inkluderer «på», «i», «over», «under», «foran» og «etter».

Adjektiver
Et adjektiv er et begrep for egenskaper, kjennetegn, karakteristikker eller attributter ved entiteter, som «grønn», «høy» og «firkantet». Dannelsen av disse er nevnt tidligere, ved at man spesifiserer en gitt egenskap i flere entiteter og deretter ignorerer målene av entitetene hvor egenskapene er innbakt.

Pronomen
Et pronomen («jeg», «meg», «du», «deg» og så videre) tilhører samme kategori som entitetsbegreper.

Konjunksjoner
En konjunksjon («og», «eller», «men», «for» og så videre) er et begrep for forhold blant tanker, og tilhører kategorien bevissthetsbegreper. Bevissthetsbegreper kommer vi som nevnt tilbake til i neste del.

 

«Problemet med universalier»

Noe av «problemet med universalier», som er et annet navn på begreper, er at filosofer ikke har klart å knytte begreper til virkeligheten på en troverdig måte. Med Ayn Rand endrer dette seg fullstendig, mye takket være hennes oppdagelse av forholdet mellom begreper og matematikk.

Et begrep er som et aritmetisk tallfølge med spesifikt definerte enheter, åpent i begge retninger og som inkluderer alle enheter av den angitte typen. Begrepet «hest» inneholder som nevnt alle hester som har eksistert, eksisterer og vil eksistere. En aritmetisk sekvens er «uendelig», i den betydning at alle enheter som eksisterer må inkluderes i sekvensen. Samme prinsipp gjelder begreper: Begrepet «hest» spesifiserer ikke det totale antallet hester som vil eksistere, men kun egenskapene – slik at alle entiteter med disse kjennetegnene skal identifiseres som «hest».

Ayn Rand har en glimrende sammenligning mellom begrepsdannelse og algebra. Det grunnleggende prinsippet bak begrepsdannelse sier at de utelatte målene må eksistere i en viss mengde, men kan eksistere i en hvilken som helst mengde. Det samme prinsippet gjør seg gjeldende når algebraiske symboler må gis en viss tallverdi, men kan bli gitt en hvilken som helst tallverdi. På den måten er perseptuell bevissthet aritmetikk, mens konseptuell bevissthet er tenkningens algebra:

The relationship of concepts to their constituent particulars is the same as the relationship of algebraic symbols to numbers. In the equation 2a = a + a, any number may be substituted for the symbol “a” without affecting the truth of the equation. For instance: 2 x 5 = 5 + 5, or: 2 x 5,000,000 = 5,000,000 + 5,000,000. In the same manner, by the same psycho-epistemological method, a concept is used as an algebraic symbol that stands for any of the arithmetical sequence of units it subsumes.

Let those who attempt to invalidate concepts by declaring that they cannot find “manness” in men, try to invalidate algebra by declaring that they cannot find “a-ness” in 5 or in 5,000,000.[12]

 

Oppsummering

Ayn Rands teori om begreper utgjør kjernen i den objektivistiske filosofien. For å leve et godt og vellykket liv må vi handle i tråd med kravene virkeligheten setter overfor oss, og for å handle korrekt må vi først tenke korrekt. Rollen til epistemologi er å veilede mennesket i å tenke fornuftig og logisk, og begreper utgjør byggesteinene i fornuften – de er fornuftens verktøy. Hvis vi vil lære å tenke og handle riktig, må vi derfor først forstå hva begreper er og hvordan vi danner dem.

Alt som eksisterer er fysiske objekter, egenskapene de har og forholdene mellom dem, men vi tenker på disse tingene i form av begreper. Når du tenker på «hest» tenker du kanskje på en uspesifisert hest som har alle kjennetegnene du forbinder med det firbente dyret. Den uspesifiserte hesten representerer noen særtrekk ved begreper: De er universelle, siden de representerer alle eksemplarer av typen vi tenker på, og de er uforanderlige, siden en konkret hest kan fødes, eldes og dø, mens begrepet «hest» består.

Selv om alle kan være enige i at mennesket bruker begreper, hersker det stor uenighet i filosofiens historie om hvordan vi beslutter likhet mellom for eksempel tre hester som varierer i alle kjennetegn, og hva som er forholdet mellom begreper og virkeligheten.

Det finnes to tradisjonelle filosofiske skoler som har forsøkt å gi svar på disse sentrale spørsmålene. Den ene skolen er realisme, hvor Platon mente at begreper har en selvstendig eksistens i en separat idéverden, og at alle objekter vi ser i vår fysiske verden er uperfekte skygger av disse ideene. Aristoteles var en mer moderat realist og hevdet at begrepene eksisterer som en iboende essens i hvert objekt, og at vi kan «se» dette.

Den andre skolen er nominalisme. I grove trekk mener nominalistene at vi mentalt sorterer ting som ligner på hverandre i grupper fordi det er beleilig, men at det ikke finnes noen objektive kriterier i virkeligheten for å beslutte hva likhetene består i.

Ayn Rand avviser både nominalismens subjektivisme og realismens idéverden/metafysiske essens. Rand står for en objektiv begrepsteori, hvor begrepsdannelsen følger en bestemt metode og er diktert av virkeligheten, samtidig som begrepene ikke har en eksistens uavhengig av menneskesinnet.

Hennes formelle definisjon av et begrep er at det er en mental integrasjon av to eller flere enheter med samme særegne egenskaper, men hvor målene er utelatt. Poenget med mål og deres utelatelse avslører en betydelig oppdagelse av Ayn Rand: Sammenhengen mellom begreper og matematikk, som er vitenskapen om måling.

Sammen med dyrene deler vi oppfattelsen av eksistenter (noe eksisterer), entiteter (objekter eksisterer) og identiteter (objekter gjenkjennes og adskilles fra resten), men mennesket har ett nivå til: enheter. Å se ting som enheter, for eksempel at to mennesker er to enheter eller tre trær er tre enheter, gjør oss i stand til å mentalt ordne dem i grupper.

Mens alt som eksisterer er objekter, består menneskets måte å oppfatte virkeligheten av måling. Ting og deres handlinger blir målt perseptuelt etter egenskaper som lengde, vekt, hastighet, form, farge og så videre.

Hensikten med måling er å relatere en enkelt observerbar enhet, som en meter, til mye større eller langt mindre mengder som ikke kan oppfattes direkte. Vi kan se et par meter, men vi kan ikke se to kilometer. Ved hjelp av måling og enheter gjør vi hele universet tilgjengelig for vår bevissthet på et øyeblikk.

Ayn Rand sammenligner ikke bare begrepsdannelse med en matematisk prosess, ifølge henne er det en matematisk prosess. Her er begrepsdannelse i sin essens:

  1. Persepsjon av objekter
  2. Implisitt måling av objektenes egenskaper
  3. Differensiering av to eller flere objekter fra et annet sammenlignbart objekt basert på mål
  4. Integrering av de like, kommensurable objektene til én mental enhet
  5. Measurement-omission: Vi beholder essensielle egenskaper og utelater målene
  6. Benevning med et ord og definisjon

Så hvordan kan vi si at tre hester er like? Ved at de deler egenskaper, men i ulik grad. Når vi danner begrepet «hest» bevarer vi egenskaper som langt fjes, kraftig kropp, mane og tynne bein, men ignorerer de ulike målene. De utelatte målene må eksistere i en viss mengde, men kan eksistere i en hvilken som helst mengde – innenfor konteksten som egenskapene angir. Begrepet «bord» gir for eksempel begrensninger innen materialvalg og størrelse, siden det er snakk om en fast overflate med støtte(r) hvor man kan plassere mindre objekter.

Begreper basert på direkte observerbare objekter gir lite rom for feiltolkning, men det er en annen sak når det gjelder abstrakte begreper, bevissthetsbegreper og definisjoner, som vi skal behandle i neste del.

 

Ressurser

Fotnoter

[1] A. Rand, «The Cognitive Role of Concepts», Introduction to Objectivist Epistemology, New York, New American Library 1979, Expanded Second Edition (L. Peikoff & H. Binswanger, red.), Meridian 1990: 63

[2] A. Rand, «Brief Summary», The Objectivist, sep. 1971: 1

[3] A. Rand, «The Psycho-Epistemology of Art», The Romantic Manifesto, New York, Signet 1975: 17

[4] A. Rand, «Concept-Formation», Introduction to Objectivist Epistemology: 13

[5] A. Rand, «Cognition and Measurement», Ibid.: 6

[6] Ibid.

[7] Ibid.: 6–7

[8] A. Rand, «The Cognitive Role of Concepts», Ibid.: 63

[9] A. Rand, «Cognition and Measurement», Ibid.: 9

[10] A. Rand, «Concept-Formation», Ibid.: 15

[11] Ibid., s. 14

[12] Ibid., s. 18