Kapitlet om kunst og estetikk er tilgjengelig

Kapitlet om kunst og estetikk er tilgjengelig

Vegard Ottervig Estetikk

Kapitlet om kunst og estetikk er endelig ferdig og er nå tilgjengelig på AynRand.no.

Bedre sent enn aldri. Den siste planlagte storartikkelen som presenterer Ayn Rands filosofiske system, Objektivismen, er endelig ferdigstilt.

Gå til kapitlet Kunst, estetikk og Objektivismen »

Her er oppsummeringen:

Kunst er en selektiv gjenskapning av virkeligheten i overensstemmelse med kunstnerens metafysiske verdivurderinger. Et kunstverk er en gjenskapning i tråd med det kunstneren mener er essensielt sant om og viktig ved virkeligheten og mennesket. Et maleri kan for eksempel fremstille mennesket som en rakrygget helt eller et tarvelig krek – kunsten forteller noe om kunstnerens fundamentale syn på virkeligheten, og tilskuerens reaksjon forteller noe om hans fundamentale syn på virkeligheten.

Hovedformene for kunst er litteratur, maleri, skulptur og musikk. De ulike kunstformene relaterer til forskjellige sider ved menneskets bevissthet og persepsjon: Litteratur retter seg mot begreper, maleri mot synet, skulptur mot syn og berøring, og musikk mot hørsel – altså menneskets primære måte å komme i kontakt med virkeligheten på: sansepersepsjon og begreper.

Dersom et verk ikke er figurativt, dersom det ikke forestiller noe i virkeligheten, er det heller ikke å regne som kunst. Kunst fyller et spesifikt konseptuelt behov hos mennesket, og har man ikke mulighet til å forstå et verk, faller det utenfor kategorien. Menneskets evne til å forstå abstrakte prinsipper gjennom konkret kunst gjør kunsten til en effektiv kanal for å formidle etiske idealer, men Ayn Rand påpeker at kunstens rolle ikke er å være opplærende. Kunst skal ikke bevise, men vise.

Ettersom mennesket er et konseptuelt vesen – et vesen med fri vilje som benytter begreper og fornuften for å forstå og handle i virkeligheten – har det ingen automatisk, instinktiv måte å tilegne seg verdier på. Mennesket trenger prinsippiell veiledning gjennom filosofi, men det er umulig å ivareta et komplett filosofisk syn på livet og virkeligheten i sitt bevisste sinn til enhver tid. Av sin natur konkretiserer kunst et fundamentalt, metafysisk syn på tilværelsen, og kunst lar mennesket oppfatte begreper som om de var persepter. Kunst gjør det effektivt og mulig for mennesket å opprettholde en lang serie med abstraksjoner, prinsipper og ideer som en sum – kunst vedlikeholder og bekrefter menneskets karakter og dypeste overbevisninger.

Objektive kriterier for å vurdere kunst dreier seg om å ta hensyn til både virkelighetens og menneskesinnets egenskaper, samtidig som man må være klar over at det er en forskjell mellom en filosofisk vurdering og en estetisk vurdering av et kunstverk. En filosofisk vurdering spør om det fundamentale synet bak verket er sant, mens en estetisk vurdering dreier seg om å dømme verket basert på dets egne premisser – får kunstneren frem sitt fundamentale syn?

Metodene for å skildre kunstnerens syn kan vurderes objektivt, og de viktigste av disse inkluderer utvelgelse, klarhet og integrasjon. Utvelgelse handler om å velge et tema og alle underliggende elementer som passer til det kunstneren vil formidle, klarhet handler om å uttrykke seg på en måte som menneskesinnet er i stand til å fatte, og integrasjon handler om at alle elementer i et kunstverk må jobbe sammen for en helhet – kunstnerens metafysiske verdivurderinger.

Ayn Rand mente at romantikken i litteraturen/kunsten var den fremste estetiske bragden i samspillet mellom sann filosofi og teknisk utførelse. Romantikken var en bevegelse på 1800-tallet hvis verker var dominert av lidenskap, drama, farge og følelser, men essensen i bevegelsen var menneskets frie vilje – at mennesket er i stand til å fatte frie valg for å kjempe for verdier. Betydningen av fri vilje i romantikken påvirker alle fasetter ved verkene til de store forfatterne, som tema, fortelling, karakterisering og stil.

Romantikerne presenterte fortellinger med målrettet progresjon av logisksammenknyttede hendelser, som til slutt leder til løsningen av et klimaks. I romantiske litterære verker blir menneskets verdivalg dramatisert, med mennesker som kjemper for sine verdier i et konfliktfylt møte med antagonistiske krefter. Den ene handlingen leder logisk til den neste, og alt er påvirket av menneskets evne til å tenke, vurdere og verdsette.

Som en motsetning til romantikken finner vi naturalisme, som skildrer «ting som de er» og vanlige folk, gjerne uten mål og som ofre for eksterne krefter. Romantikken klarte ikke å holde stand fordi bevegelsen ikke hadde en troverdig verdikodeks – og det er dette Ayn Rand byr på med sine ideer innen etikkepistemologi og metafysikk.