Carl Svanberg

Er Sverige et sosialdemokratisk paradis? (Del 1)

Vegard Ottervig Politikk

Sverige blir ofte trukket frem som utstillingsvinduet til sosialdemokratiet og velferdsstaten. Carl Svanberg viser hva som egentlig skjuler seg bak det offisielle paradisstempelet.

Oslo Objectivist Conference 2018 holdt Carl Svanberg et foredrag i to deler ved navn «What about Sweden?» Hensikten med foredraget er å dra teppet under myten om at Sverige er et sosialdemokratisk paradis, en myte som blir trukket frem nå og da for å argumentere for økt sosialisme rundt omkring – den amerikanske politikeren Bernie Sanders er et nylig eksempel.

Ifølge Svanberg er Sverige et mye brukt «poeng» mot kapitalisme og for sosialisme, og myten hevder at «sosialisme fungerer i Sverige» og at sosialdemokratiet fremsto som en reddende engel fra 1930-tallet og utover via omfordeling av velstand.

Sverige er en såkalt blandingsøkonomi – et system med en blanding av markedsøkonomi og planøkonomi. Ayn Rand hevdet at kapitalisme er «a social system based on the recognition of individual rights, including property rights, in which all property is privately owned», mens sosialisme er «the doctrine that man has no right to exist for his own sake, that his life and his work do not belong to him, but belong to society, that the only justification of his existence is his service to society, and that society may dispose of him in any way it pleases for the sake of whatever it deems to be its own tribal, collective good».

En blandingsøkonomi som Sverige består altså av to motstridende prinsipper, og har hatt perioder med større innflytelse av kapitalisme og større innflytelse av sosialisme. Det må derfor være mulig å studere effektene. Så hvem har rett om Sverige? Er det de som argumenterer for økt sosialisme, eller er det, som Svanberg og objektivister vil hevde, at det kun er økt kapitalisme – økt individuell frihet som vil sikre et stabilt og harmonisk samfunn med økt velstand?

Ufrihet og livegenskap (tidlig 1800-tall)

På begynnelsen av 1800-tallet var Sverige et av de fattigste og mest stakkarslige landene i Europa, med sultkatastrofer og alt. Sverige var i essens et ufritt land dominert av merkantilisme. Staten forbød for eksempel skogindustri fordi det ville gå ut over deres jernindustri, og dikterte alle sider ved industri og produksjon i landet.

Det som kan kalles for en «servicesektor» befant seg under et laugsystem, og all handel var kontrollert – det fantes ingen frihandel. Bønder ble for eksempel tvunget til å reise langt til byer for å gjennomføre handel, og måtte dessuten betale tariffer for å få lov til å holde på. Systemet i Sverige var i praksis livegenskap (engelsk: «serfdom»). Arbeidsløshet var ulovlig – du måtte være ansatt et eller annet sted. Det var med andre ord ingen rettigheter for arbeidere, ingen frihet.

Frimarkedsrevolusjon (1840-tallet)

I løpet av 1840-årene skjedde det en frimarkedsrevolusjon i Sverige. Inntoget av ideer fra opplysningstiden avviste det kristne verdenssynet og argumenterte for at mennesket burde være fritt og være i stand til å søke sin egen lykke. Som en følge av den nye intellektuelle atmosfæren begynte den svenske kongen å privatisere landområder. Diverse landreformer førte til mer privat eiendom, intellektuell eiendom ble anerkjent, fri næringsvirksomhet ble legalisert, nye lover for næringslivet kom på plass – som blant annet innførte begrenset ansvar, noe som øker kapitalmengden.

Alle de nye tiltakene, pluss et fritt banksystem og frie handelsavtaler, finansierte den industrielle fremgangen i Sverige. Ved slutten av 1800-tallet besto Sverige av en liten stat med lave skatter. Lave skatter fører til akkumulering av kapital, investeringer, mer produksjon og økt velstand. Samtidig hadde landet en gullstandard, og det førte til ingen eller lav inflasjon, stabile penger, forutsigbare rammevilkår og beskyttelse av eiendom.

Enorm velstandsvekst (1870–1970)

På 1860-tallet var alle elementene til kapitalisme på plass i Sverige (i dette tiåret så man også den siste sultkatastrofen i landet). I de neste hundre årene, mellom 1870–1970, forekom den største økonomiske veksten noensinne i Sverige. Mange kjente merkevarer oppsto eller blomstret opp i perioden, deriblant Volvo, IKEA, Husqvarna og mange, mange andre.

Masseproduksjon førte til mer tilgjengelige og rimelige goder og tjenester enn tidligere, samtidig som levestandarden ble kraftig forbedret. I 1870 jobbet man i gjennomsnitt 3200 timer i året, og to tredjedeler av inntekten gikk med til mat. Hundre år senere var det samme tallet redusert til 1400 arbeidstimer.

Ved inngangen til 1970-tallet var Sverige et av de rikeste landene i verden, men én generasjon senere slet Sverige med å holde seg blant topp 20 i verden. Hva skjedde? Det får vi svar på i del 2 av foredragsserien.

Les fortsettelsen i del 2 »