Etikk


Etikk

Mennesket og verdier – Dyder og lykke

Etikk er et system av prinsipper som veileder mennesket til å leve et godt liv i tråd med sin natur, hevder Ayn Rand.

What is morality, or ethics? It is a code of values to guide man’s choices and actions—the choices and actions that determine the purpose and the course of his life. Ethics, as a science, deals with discovering and defining such a code.

– Ayn Rand[1]

Metafysikk handler om de bredeste abstraksjonene mennesket kan slutte om virkeligheten, seg selv og sitt forhold til virkeligheten, mens epistemologi går detaljert til verks for å beskrive og validere menneskets måte å oppfatte og tolke virkeligheten på – samt hvordan det oppnår kunnskap. Dette så vi i kapitlene om sanser og persepsjonfri viljebegreper og begrepsdannelseabstrakte begreper og definisjonerobjektivitet og logikk og fornuft og følelser. Metafysikk og epistemologi representerer grenene av et filosofisk system som forteller om rene fakta, mens de neste grenene, etikk, politikk og estetikk, representerer evaluerende emner. Metafysikk og epistemologi beskriver det som er, mens et fag som etikk handler om hva mennesket bør gjøre.

Etikk er den tredje hovedgrenen av filosofi. Etikk og moral (vi bruker disse som synonymer i dette tilfellet) er vitenskapen som studerer egenskapene til og hensikten med menneskelig oppførsel. Faget definerer menneskets forhold til seg selv og bidrar med en verdikodeks for å veilede et menneskes valg og handlinger.

I denne sammenhengen stiller Objektivismen hovedsakelig tre grunnleggende, relaterte etiske spørsmål og gir tre svar:

  1. Hva bør et menneske leve for?
    Sitt eget liv.
  2. Hvilket fundamentalt prinsipp bør mennesket følge for å oppnå dette målet?
    Prinsippet om sin egen fornuft og rasjonalitet.
  3. Hvem bør tjene på menneskets handlinger?
    Mennesket selv.

Ayn Rand hevder at disse svarene kommer som resultat av tenkning og ikke følelser. Vi skal se nærmere på alle svarene og mer i den påfølgende delen om etikk, som er delt opp i kapitler om mennesket og verdier og dyder og lykke.

Mennesket og verdier

Les mer: «Mennesket og verdier»

Livet består av en rekke valg og alle mennesker handler basert på det de mener er rett og galt. Etikk og moral er læren om hvordan mennesket bør handle, og det vi handler for å tilegne oss er verdier. Verdier kan være kjærlighet, vennskap, karriere, mat, husly, tegneserier, matematiske oppdagelser og så videre. De fleste etiske teorier tar verdier for gitt og spør hvilke verdier du bør ha. Ayn Rands utgangspunkt er annerledes: Hun spør hvorfor verdier i det hele tatt finnes.

Alle levende organismer står overfor valget mellom å leve og dø – liv har en betinget eksistens, i motsetning til ikke-levende ting. Materialet til planter, dyr og mennesker endrer form når de dør, men livet blir borte for alltid. Alle livsformer er egendrevet, formålsrettet og betinget, og må gjøre spesifikke handlinger for å overleve og vedlikeholde livet sitt: Planter utvider røttene etter vann og mineraler samt strekker bladene etter vann og sollys, mens dyr spiser planter eller andre dyr, bygger reder og ly samt skjermer seg fra farer. Mennesket må også gjøre spesifikke handlinger for å leve: Vi må bygge husly, finne og tilberede mat og lage klær. Etter hvert kan man spesialisere seg og bytte til seg det man trenger, men som er produsert av andre. For levende vesener er livet et mål i seg selv.

Alle levende organismer handler for å overleve, og det som sikrer overlevelsen og vedlikeholdet av livet er verdier. Men levende organismer kan ikke gjøre hva som helst for å leve: En plante overlever ikke i en ørken, et rovdyr overlever ikke hvis byttedyrene utryddes og et menneske overlever ikke kun ved å spise jord og sole seg. Alt som eksisterer har en identitet og det finnes derfor objektive krav til hva som utgjør verdier. Ethvert faktum impliserer en riktig handling eller et sett av riktige handlinger: ethvert «er» impliserer et «bør».

Liv er standarden for verdier og menneskets liv er standarden for moralske verdier. Mennesker skiller seg fra planter og dyr i og med at vi har fri vilje og fornuft, og det finnes ingen automatisk livsførsel for oss. Derfor er etikk og moral – en kodeks for en passende livsførsel – nødvendig for mennesket.

Mennesket velger selv om det vil leve eller dø, men hvis det vil leve er det ikke fritt frem for hva det bør gjøre for å både overleve og leve et lykkelig, langsiktig og rasjonelt liv. Etiske prinsipper skal veilede oss til å handle for å vedlikeholde og videreutvikle livet vårt på lang sikt, og hvis du vil leve lykkelig må du handle moralsk og være lojal overfor din ultimate verdi: ditt eget liv. Hvis mennesket vil leve og være lykkelig, må det ikke ofre seg selv eller ofre andre for seg selv. Det må gå etter verdier som tjener livet og respektere andre menneskers rett til å gjøre det samme. Dette etiske prinsippet kalles rasjonell egoisme – hvor livet er verdistandarden og lykke er livets moralske formål.

Mennesket lever ikke fra øyeblikk til øyeblikk, men over mange tiår. Å leve riktig, å leve moralsk, er derfor noe vi må gjøre av prinsipp. Hvis vi vil leve og nyte livet må vi som nevnt handle i tråd med de faktiske og objektive kravene for vår overlevelse og lykke. Mennesket har mange behov, men ingenting kommer ferdig produsert for oss fra naturen. Selv de mest grunnleggende verdiene som husly, klær og mat krever produktivt arbeid. Produktivt arbeid er imidlertid ingen primær årsak, det som ligger bak produktivt arbeid er vår fornuft – evnen til å observere fakta, danne begreper, oppdage og forutsi årsaksforhold og benytte logikk. For å leve må vi være produktive og for å være produktive må vi tenke rasjonelt. Fornuft er vårt grunnleggende overlevelsesverktøy.

På samme måte som at vi ikke kan spise kollektivt, kan vi heller ikke tenke kollektivt. Fornuften er en egenskap som tilhører hvert individ alene. Dersom du tenker og produserer verdier, har du med andre ord full rett til å disponere disse verdiene etter egen dømmekraft.

Verdier og livet utgjør formålene til mennesket. Et rasjonelt formål er et bevisst mål som er valgt for et ønsket, livsfremmende resultat, og meningen med livet blir påvirket av valgene man foretar og innsatsen man legger ned. Hvis du vil leve meningsfullt må du velge og forfølge rasjonelle mål konsekvent i alle viktige områder: arbeid, parforhold, vennskap, helse og hobby.

For å oppnå harmoni mellom dine mål og verdier må du organisere dem rundt et sentralt formål, som utgjør ditt primære, langsiktige mål i livet. Det sentrale formålet gjør at du vet hva som er viktigst i livet og hva som bør prioriteres mest. Å forfølge formål du elsker samtidig som du opprettholder din egen tilværelse er menneskets moralske ideal. For å oppnå idealet må du samtidig oppnå og vedlikeholde en annen spirituell verdi: selvtillit. Selvtillit er en tosidig overbevisning om at man er i stand til å leve og er verdig lykke. Selvtillit er essensielt for mennesket og er noe man gjør seg fortjent til. Den eneste måten å gjøre det på er å tenke rasjonelt og være produktiv.

Historisk sett har ideer knyttet til en eller annen form for selvoppofrelse vært dominerende, enten det har vært ofring til overnaturlige vesener som Gud eller andre mennesker. Denne etiske doktrinen kalles altruisme og innebærer eksplisitt at det høyeste moralske ideal er å forsake sine verdier til fordel for andre. Objektivismen, derimot, forfekter rasjonell egoisme, som er prinsippet om at hvert menneskes viktigste moralske forpliktelse er sitt eget velvære. Egoisme er en logisk følge av menneskelivet som standarden for moral, og livet som standarden for verdi.

Selv om vi nå vet de grunnleggende prinsippene bak moralsk livsførsel, er det fremdeles spørsmål om hvordan man implementerer dem i praksis. Vi vet at levende ting må handle for å eksistere, vi vet at det organismer handler etter er verdier, vi vet at livet følgelig utgjør standarden for verdi og at menneskelivet utgjør standarden for moralsk verdi, siden vi har fri vilje og fornuft – ingen handlinger skjer automatisk hos oss som hos dyr og planter. Vi vet også at det finnes objektive moralske verdier og at et formålsrettet liv med selvtillit er veien til lykke. Men nøyaktig hva bør man gjøre i møte med livet? Dette har dyder svarene på.

Dyder og lykke

Les mer: «Dyder og lykke»

Verdier er det man handler for å tilegne seg og/eller beholde, mens dyder er handlinger man foretar for å skaffe seg verdier. Fornuft er en verdi, å tenke rasjonelt er en dyd. Karriere er en verdi, produktivt arbeid er en dyd. Selvfølelse er en verdi, å handle for å oppnå og beholde den er en dyd. Menneskets liv er standarden for moralsk verdi og alle handlinger som fremmer livet på lang sikt er dyder.

Dyder kan bli oppdaget og validert med henvisning til virkeligheten og kravene til menneskets liv. Ettersom mennesker lever i mange tiår og er komplekse skapninger med kropp og sinn, må dydene ta hensyn til både nåtid og fremtid, samt materielle og spirituelle behov.

Ayn Rand identifiserte syv primære dyder for å leve et rasjonelt, produktivt og lykkelig liv: rasjonalitet, uavhengighet, integritet, ærlighet, rettferdighet, produktivitet og stolthet, hvorav førstnevnte utgjør grunnlaget for alle de andre.

Rasjonalitet er evnen og forpliktelsen til å være fornuftig, til å være fullt fokusert i sitt sinn når det trengs og alltid ta hensyn til fakta, uansett hvor ubehagelige de måtte være. Menneskets liv er standarden for moralsk verdi og for å både overleve og leve et lykkelig liv må vi skaffe oss verdiene som kreves av vår natur. Vi må med andre ord være produktive, vi må tilpasse natur, miljø, omgivelser og bestanddeler til oss og ikke omvendt.

Uavhengighet kan defineres som din aksept av ansvaret for å danne egne vurderinger og å leve på arbeidet fremskaffet av ditt eget sinn. Uavhengighet dreier seg hovedsakelig om å være tro mot virkeligheten, fremfor å stole blindt på eller være avhengig av andre mennesker for å tenke og leve.

Integritet kan defineres som å være lojal i sine handlinger overfor sine overbevisninger og verdier. Med denne dyden gjør man som man preker, holder løpet ut så lenge det er rasjonelt og lever opp til sine standarder. Har man integritet holder man seg til rasjonelle og livsfremmende prinsipper.

Ærlighet er viljen til å se virkeligheten slik den er og samtidig nekte å forfalske virkeligheten på noen som helst måte – det vil si å late som at fakta er noe annet enn det de er. Ærlighet henger tett sammen med rasjonalitet: Mens rasjonalitet innebærer at man forplikter seg til å tenke, dømme og handle med hensyn til relevante fakta, er ærlighet forpliktelsen til å ikke gjøre noe annet.

Rettferdighet er dyden der du dømmer andre menneskers karakter og oppførsel objektivt, handler i henhold til dette og gir hvert menneske det han eller hun fortjener. Eller sagt med andre ord: Rettferdighet er dyden der du evaluerer og behandler mennesker rasjonelt.

Stolthet er forpliktelsen til å oppnå egen moralsk perfeksjon. Stolthet er summen av alle dydene – stolthet representerer selve kronen på verket. Mennesket blir født med blanke ark. Nyfødte er verken moralsk gode eller moralsk onde, men står overfor et helt liv av valg som kommer til å forme deres moralske karakter. Vil vi leve og bli lykkelige må vi være gode: vi må oppdage og opprettholde rasjonelle, livsfremmende prinsipper – vi må forplikte oss til å oppnå vår egen moralske perfeksjon. Vi må tenke rasjonelt, leve egoistisk og være stolte.

Dyder er handlinger som støtter og fremmer livet ditt, mens laster er handlinger som bremser eller ødelegger det. Initiering av tvang er en omfattende last som ødelegger rasjonalitet og følgelig alle de andre dydene. For å leve må du være i stand til å alltid handle etter egen dømmekraft, og det eneste som kan stoppe deg fra å tenke og handle fritt er andre mennesker eller organisasjoner via bruk av vold eller trussel om vold – det vil si initiering av tvang. Initiering av tvang er derfor ondt.

Initiering av tvang til side, så er lykke menneskets normaltilstand. Lykke er et sinnelag med kontinuerlig glede uten motsetninger som man oppnår ved å leve dydig og oppnå verdier. Ettersom det er individet som tenker, handler og oppnår verdier, er det individet selv som er den riktige mottakeren av sine egne moralske handlinger. Lykke er individets eneste moralske formål i livet.

Ved å anerkjenne virkeligheten, tenke i tråd med din natur, handle dydig av prinsipp og oppnå verdier, forholder du deg til det lovmessige universet og kan forvente at du vil lykkes.

Fotnoter

[1] A. Rand, «The Objectivist Ethics», The Virtue of Selfishness, New York, Signet 1964: 13