Forholdet mellom filosofi og vitenskap

Forholdet mellom filosofi og vitenskap

Det kan være vanskelig å forstå forholdet mellom filosofi og vitenskap. Hva er primært?

Er det ikke slik at fysikk, kjemi, biologi og så videre utgjør grunnlaget for universet, mennesket og dermed også hvordan vi tenker – det vil si filosofi? Her er det lett å gå seg vill, så det gjelder å ha tunga rett i munnen.

Hva er filosofi?

Filosofi er faget som dreier seg om de bredeste abstraksjonene. I dette faget stiller vi i hovedsak tre grunnleggende spørsmål:

  • Hva er naturen til virkeligheten?
  • Hva er naturen til mennesket?
  • Hvordan er forholdet mellom menneske og virkelighet?

Med «natur» mener vi «egenskapene til», som: «hva er egenskapene til virkeligheten?», eller rett og slett: «hva er virkeligheten i bunn og grunn?» og «hva er mennesket?». Filosofi tar for seg de bredeste og mest omfattende spørsmålene vi kan stille om oss selv, universet og vår bevissthets evne til å oppfatte og tolke sistnevnte.

Hva er vitenskap?

Vitenskap er systematisk innsamling av kunnskap. Vitenskap er fag hvor man studerer spesifikke sider ved virkeligheten og/eller mennesket. Her er det kun virkeligheten som setter begrensninger for hvilke spørsmål man kan stille: hvilke grunnleggende bestanddeler består universet av? Hva er stjerner og planeter lagd av? Hvordan formerer planter og dyr seg? Hvordan måler vi virkeligheten?

Så da kommer tusenkronersspørsmålet: Hvis forskere finner ut at fysikk, kjemi, biologi, matematikk, psykologi og så videre er grunnleggende bestanddeler av verden, mennesket og menneskesinnet, er ikke disse fagene da mer grunnleggende enn filosofi?

Filosofiens rolle

Det er klart at uten eksistensen av ting som atomer, partikler, stråler, sola, Jorden, vann, luft, planter, dyr og bevissthet ville det heller ikke eksistert mennesker – eller filosofi. Men det er viktig å huske på hva filosofiens rolle er. Filosofi er menneskets måte å oppfatte, systematisere og forstå verden på – samt å handle i den. Dette gjelder alle former for filosofi, fra de mest primitive tidlige tilnærminger blant steinaldermennesker til de mest sofistikerte kunnskapsteorier og -metoder blant vitenskapsfolk.

Absolutt alle mennesker har en eller annen form for filosofi, fordi vår bevissthet er viljestyrt og må benytte begreper, i motsetning til alle andre kjente livsformer. Vi har ingen automatisk måte å leve på, som bakterier, sopp, planter, insekter og dyr har. Vi må observere virkeligheten, integrere objektene vi observerer mentalt i begreper, danne prinsipper og handle deretter. Alle disse stegene, med unntak av sanseopplevelser og persepsjon, er en viljestyrt prosess.

Filosofi danner grunnlaget for vitenskap – ikke omvendt. Vitenskap er en systematisk innsamling og validering av kunnskap, og kunnskap og vår metode for å oppnå viten er emner som tilhører filosofi – rettere sagt epistemologi. Epistemologi er teorien om hvordan mennesket kan oppnå kunnskap og hvilke metoder som er korrekte – som bevarer en troskap mellom menneskets sinn og virkeligheten.

Sammenligninger

Filosofi er som et operativsystem, mens vitenskap er som programmer: Filosofi og operativsystem setter rammeverket for hva man kan eller ikke kan gjøre, mens vitenskap og programmer utfører spesifikke funksjoner i tråd med rammeverket. Filosofi er som spilleregler og et spillebrett, mens vitenskap er som brikkene: Filosofi og spillereglene forteller oss hva som er rett (i overensstemmelse med virkeligheten) og galt (ikke i overensstemmelse med virkeligheten), mens vitenskap følger spillereglene og utfører utøver handlinger deretter. Filosofi er som byggeplanene og fundamentet i en skyskraper, mens vitenskap utgjør etasjene: Filosofi og byggeplanene samt fundamentet gjør det mulig for etasjene å ha noe å stå på og bygge videre på.

Fag og objekter

Det er også viktig å skille mellom for eksempel biologi som fag og de faktiske biologiske objektene som finnes. Det som eksisterer er fysiske objekter, men mennesket er i stand til å organisere objektene mentalt i form av begreper, prinsipper, naturlover og dermed vitenskapelige fag. Biologiske objekter som celler, planter og dyr vil fremdeles eksistere hvis alle mennesker forsvant, men faget biologi ville ha blitt borte sammen med oss.

Filosofiske sannheter og vitenskapelige oppdagelser

Et annet spørsmål er om hvorvidt filosofi lar seg revidere av vitenskapelige oppdagelser. Vil oppdagelser innen kjemi og biologi om for eksempel bevissthetens bestanddeler, geners påvirkning på liv eller hva fri vilje består av rent fysisk være med på å påvirke filosofiske sannheter? En av de sentrale egenskapene ved filosofi er at alle elementer, teorier og observasjoner av filosofi er direkte tilgjengelig for oss, enten i form av ekstrospeksjon eller introspeksjon. Dette i motsetning til vitenskapelige fag, som ofte krever spesialiserte metoder og verktøy for å observere atomer og celler, bevegelsen til fjell eller fjerne galakser.

De primære aksiomene (i metafysikk) er direkte observerbare: eksistens (noe eksisterer), bevissthet (du oppfatter at noe eksisterer) og identitet (noe eksisterer). Sanseopplevelser og fri vilje er direkte observerbare. Våre begreper, vår måte å danne dem på og øvrige prinsipper om objektivitet og logikk er direkte tilgjengelig for oss når vi retter vår oppmerksomhet innover i sinnet (og eventuelt reduserer abstrakte begreper til fysiske, konkrete objekter vi kan observere direkte). Alle videre prinsipper innen etikk, politikk og estetikk kan også reduseres til det perseptuelle nivået og valideres ved hjelp av logikk.

Det filosofi gjør, eller burde gjøre, er å oppdage svarene på alle sentrale filosofiske spørsmål (finnes virkeligheten? Hvordan vet vi det? Finnes det en gyldig og faktabasert metode for å validere kunnskap? Og så videre). Dette er som nevnt brede og allmenngyldige abstraksjoner, og de er enten direkte eller lett tilgjengelige for oss. Filosofi legger til rette for at vi kan oppnå sikker kunnskap, som igjen legger til rette for vitenskap og stadig nye oppdagelser om virkeligheten. Hva menneskets bevissthet eller frie vilje består av er således irrelevant som en filosofisk problemstilling: Det vi vet, uansett hva vitenskapen oppdager, er at eksistens eksisterer, bevisstheten er bevisst eksistensen og A er A.

Konklusjon

På én måte utgjør fysikk, kjemi og biologi grunnlaget for virkeligheten, mennesket og filosofi, men den eneste grunnen til at vi vet dette er fordi vi har brukt filosofi til å stille spørsmål, oppdage og opprette korrekte metoder for å oppnå kunnskap om nettopp temaer som fysikk, kjemi og biologi. Å hevde at vitenskap er mer grunnleggende enn filosofi er korrekt sett fra et visst perspektiv, men standarden og det bredeste perspektivet tilsier at mennesket må benytte filosofi for å i det hele tatt kunne fungere som et menneske. Vi må ha et forhold til virkeligheten, til oss selv og vite noe om forholdet mellom oss selv og virkeligheten for å i utgangspunktet kunne begynne å stille kritiske spørsmål, observere og trekke slutninger, og forske vitenskapelig. Filosofi er derfor det mest grunnleggende (og praktiske) av alle fag.

, ,