Richard M. Salsman sammenlignet free banking og gullstandard med sentralbank, fiatpenger og Bitcoin på Oslo Objectivist Conference 2018.
Richard M. Salsman er en amerikansk økonom og professor ved Duke University som har blant annet gitt ut bøkene Gold and Liberty og Breaking the Banks: Central Banking Problems and Free Banking Solutions.
På Oslo Objectivist Conference 2018 holdt han et foredrag om free banking (fritt bankvesen) og gullstandard versus sentralbank, fiatpenger og Bitcoin, hvor han sammenlignet et fritt banksystem og en gullstandard med dagens motsatser i form av den statlige sentralbanken, penger som ikke er knyttet til noen realverdi og kryptovaluta.
Sentralbank og fiatpenger
Det monetære systemet som dominerer alle land over hele verden i dag er sentralbank og fiatpenger («fiat» betyr «vedtak» eller «resolusjon» og kan ikke veksles inn i noe som helst), og i alle land har staten monopol på å utstede den eneste gyldige valutaen i henhold til loven. Foruten å trykke opp penger fungerer en sentralbank som sisteskanseutlåner (låner ut penger til banker og andre institusjoner som har finansielle problemer eller som er risikofylte), innskuddsgaranti (for kunder i banker som ikke klarer å betale det sistnevnte skylder) og redningspakker (såkalte «bailouts» til store bedrifter som det heter seg er «too big to fail»).
Premisset bak denne omfattende og gjennomgripende virksomheten er at banker og penger som blir overlatt til seg selv vil skape ustabilitet. Salsman peker på en utbredt selvmotsigelse i denne forbindelsen: hvorfor er monopoler tillatt i penger og bankvesen, men er uglesett på mange andre områder? Sentralbankvirksomhet er intet annet en ren planøkonomi – sentral (statlig) planlegging overført til økonomien. Sentralbanken er ansett som et naturlig monopol. Det er rett og slett enklere for én aktør å tilby penger, fremfor flere ulike aktører i form av banker. I tillegg er sentralbanken betraktet som et botemiddel mot såkalte eksternaliteter, det vil si hendelser og trender som påvirker en aktør uavhengig av hva man selv har gjort.
Det eksisterer flere påstander om hva sentralbanken gjør:
- «Den bekjemper inflasjon» (nedgang i verdien av penger – kjøpekraft)
- «Den forhindrer boom & bust» (konjunktursvingninger)
- «Den sørger for sikker og trygg bankvirsomhet»
Alle som har levd de siste hundre årene vet at ingen av disse punktene har blitt oppfylt (tvert imot!), selv om oppslutningen om og makten til sentralbanken har vært omtrent total i denne perioden.
Sentralbankene begynte å bli virkelig utbredt i hele verden mellom 1870 til 1940. Bakgrunnen er, ifølge Salsmann, statsdyrking («statism»), finansiering av kriger og et stadig større behov for penger i staten. På grunn av den voksende velferdsstaten fikk staten mer og mer underskudd, og trengte en institusjon som kunne fasilitere statslånene (les: gi billig finansiering). Denne institusjonen er sentralbanken. Sentralbanken finansierer altså myndighetene – dens påskudd er med andre ord ikke å hjelpe eller redde de private, frie markedene med fri bankvirksomhet.
Free banking og gullstandard
«Free banking» (eller «fritt bankvesen») innebærer derimot at det ikke finnes noen sentralbank. USA var uten sentralbank i 130 år, og opplevde en enorm vekst i industri, produksjon og velstand samt konkurransedyktige og markedsbaserte banker – som utstedte pengevaluta basert på gull.
Gull er et materiale som er både delelig og portabelt – og dette er blant mange årsaker til at folk historisk sett valgte gull og sølv som en valutastandard. Under en gullstandard går ikke alle rundt med gullbarrer eller gullmynter i lommene. Man går fremdeles rundt med enklere og mer håndterlige midler som for eksempel sedler, men i motsetning til i dag vil disse fungere som kvitteringer for gull – man har rett til å veksle inn sedlene i så så mye gull.
Gullsmeder kan ha vært opprinnelsen til bankvesenet, som utviklet seg fra å være et rent lager til å bli en bank, det vil si å gå fra lagring til lån med renter som betaling. I moderne tider har bankvesenet utviklet metoder og strategier til det som kalles fraksjonsreservebank, det vil si at bankene låner ut en viss sum over det de faktisk har av penger i sine hvelv.
Enkelte er kritiske til fraksjonsreserve, men dette er en rasjonell aktivitet som medfører naturlige begrensninger på bankene (i et fritt marked), slik at de ikke vil utstede for mange lån. Under en gullstandard forble for eksempel kjøpekraften relativt stabil i århundrer, og det var heller ingen redningspakker, innskuddsgarantier eller monopoler. Internasjonal handel blomstret, samtidig som man opplevde stabilitet og forgrening av banker (noe som senere ble forbudt i USA). Mens det var 60 nasjoner på gullstandard før Den første verdenskrig, har det ikke vært noen gullbaserte penger i verden siden 1971.
Tilstanden i dag på banker og penger
I dag har vi åpenbart ingen gullstandard, et fritt bankvesen eller frie markeder. Sentralbanker og fiatpenger hjelper staten med å finansiere seg selv når økte skatter ikke lenger hjelper. Dagens stat er en parasitt og uten sentralbanken som trykker opp penger ville det ha vært et skatteopprør med dagens offentlige forbruk.
Er det imidlertid mulig med en avslutning på sentralbanken og verdiløse penger i dagens samfunn? Digitale penger, kredittkort og andre nyere teknologier kan for eksempel veksles inn i gull. Men vil staten tilbake til en gullstandard? Svaret er, ifølge Salsman, et rungende «nei». En gullstandard ville ha begrenset offentlig forbruk, og dette er ikke forenelig med en sentralbank. Staten var aktøren som avviklet gullstandarden, og den vil neppe, i dagens system med velferdsstat, åpne opp for den igjen. Sentralbanken er statens kjæledegge, og det skal mye til før den gir slipp på den.
En avslutning av sentralbanken ville likevel sett ut som følger: Aktiva måtte ha blitt overført til private banker, samtidig som sistnevnte ville ha fått muligheten til å operere med obligasjoner, gull og evnen til å utstede valuta. De som er interessert i hvordan dette er teknisk mulig henvises til Salsmans bøker.
Litt om Bitcoin og kryptovaluta
Helt til slutt i foredraget gikk Salsman kort inn på Bitcoin og kryptovaluta, som i bunn og grunn består av algoritmer og løsninger av matematiske oppgaver. Enkelte mener at denne teknologien kan utfordre sentralbanken, men Salsman stiller seg negativ til ideen. For det første vil staten stenge ned alt den anser som trusler (ja, det er mulig selv på et anonymt Internett), og for det andre påpeker Salsman at kryptovaluta ikke er vekslbart til noe og derfor ikke kan eies av private banker.