Objektivistisk epistemologi:
Fri vilje

 
Fri vilje
 
 

Mennesket har en viljestyrt bevissthetMenneskets primære valg: Å fokusere eller ikkeUnnvikelse er bevisst fortrengelseVår tenkning er både forårsaket og friFysisk handling er også forårsaket og friValidering av vilje og tilbakevisning av determinismeOppsummering – Ressurser

Mennesket har fri vilje og dette innebærer at man til enhver tid kan velge å fokusere sin bevissthet – eller ikke.

Hver dag foretar du valg. Fra sekundet du våkner til du faller i søvn igjen står du overfor valg. Du må velge om du vil stå opp, dusje, spise frokost, ta toget eller bilen til jobb, hvordan du skal løse dine arbeidsoppgaver, hva du skal ha til middag, hva du skal prate om eller gjøre med dine kjære og når du skal legge deg.

Fra du vokser opp som et bevisst, konseptuelt vesen til du ligger for døden må du velge. Du må velge om du vil leke med de andre barna, være flink på skolen, hvilken utdanning du vil ha, hvilke venner du vil omgås med, hvilke verdier du setter pris på og hvilke ambisjoner du vil oppnå.

I hvert øyeblikk står hvert menneske overfor valg, både små og store, som det må overveie, ignorere eller fortrenge. Dette er en konstant prosess hvor du selv må velge mellom å fokusere din bevissthet, la tankene vandre av sted, eller å unngå å i det hele tatt tenke på valget du står overfor.

Ayn Rand hevder at mennesket har fri vilje, og det er dette fri vilje består av: å fokusere din bevissthet – eller ikke. Store Norske Leksikon har følgende definisjon av «vilje»:

Vilje, målbevisst streben, evne til å foreta valg og omsette tanker til handling, spesielt slike handlinger som individet kan gå god for og identifisere seg med.

Ayn Rand skrev følgende:

That which you call your soul or spirit is your consciousness, and that which you call “free will” is your mind’s freedom to think or not, the only will you have, your only freedom, the choice that controls all the choices you make and determines your life and your character.[1]

Mennesket er et konseptuelt vesen, det vil si at det bruker begreper (concepts). Mens sansning og persepsjon er automatiske og ufeilbarige egenskaper ved menneskets natur, er vår tenkning, begrepsdannelse og bruk av logikk viljestyrt og feilbarig. Å veilede mennesket til korrekt tenkning er epistemologiens oppgave.

Man’s consciousness shares with animals the first two stages of its development: sensations and perceptions; but it is the third state, conceptions, that makes him man. Sensations are integrated into perceptions automatically, by the brain of a man or of an animal. But to integrate perceptions into conceptions by a process of abstraction, is a feat that man alone has the power to perform—and he has to perform it by choice. The process of abstraction, and of concept-formation is a process of reason, of thought; it is not automatic nor instinctive nor involuntary nor infallible. Man has to initiate it, to sustain it and to bear responsibility for its results. The pre-conceptual level of consciousness is nonvolitional; volition begins with the first syllogism. Man has the choice to think or to evade—to maintain a state of full awareness or to drift from moment to moment, in a semi-conscious daze, at the mercy of whatever associational whims the unfocused mechanism of his consciousness produces.

– Ayn Rand[2]

Siden mennesket velger om det vil fokusere sin bevissthet eller ikke, og dermed også om det vil tenke, er vilje er et tema man bør behandle før man går inn i epistemologiens storstue. På samme måte som med sanser og persepsjon er vilje et uunngåelig forkammer til epistemologien, som vi skal gjøre rede for nå.

Mennesket har en viljestyrt bevissthet

[T]o think is an act of choice. The key to what you so recklessly call “human nature,” the open secret you live with, yet dread to name, is the fact that man is a being of volitional consciousness. Reason does not work automatically; thinking is not a mechanical process; the connections of logic are not made by instinct. The function of your stomach, lungs or heart is automatic; the function of your mind is not. In any hour and issue of your life, you are free to think or to evade that effort. But you are not free to escape from your nature, from the fact that reason is your means of survival—so that for you, who are a human being, the question “to be or not to be” is the question “to think or not to think.”

A being of volitional consciousness has no automatic course of behavior. He needs a code of values to guide his actions.

– Ayn Rand[3]

Mennesket er, som Ayn Rand identifiserer, et vesen med viljestyrt bevissthet. Mennesket er ikke en brikke i et spill eller styrt av faktorer utenfor dets kontroll. Så lenge en tanke eller en handling har alternativer, står mennesket fritt til å velge. Utfallet måtte ikke bli som det ble.

Bevisstheten er en aktiv prosess og ikke et passivt speil for å fange inn virkeligheten. Virkeligheten eksisterer uavhengig av oss, og sansene fanger inn virkeligheten automatisk. Men tenkningen, den kognitive behandlingen av persepsjonen, må vi stå for selv med bevisst og viljestyrt innsats.

Å benytte det kognitive maskineriet eller ikke – å tenke eller ikke å tenke, er en villet handling. Vår bevissthet fungerer ikke ved at vi «passivt» mottar informasjon om omgivelsene og automatisk reagerer, slik dyr gjør. Vi må velge å være bevisste på det konseptuelle, tankemessige, menneskelige nivået.

Menneskets primære valg: Å fokusere eller ikke

Vilje handler om å foreta valg, men det er ett valg som er det primære og som muliggjør all tenkning: valget om å fokusere sin bevissthet.

I fotograferingens verden dreier «fokus» seg om å få et skarpest mulig bilde av et objekt. Du får ikke gode bilder av folk eller ting hvis ikke kameraets optiske linser er stilt inn korrekt – du ser i stedet bare et uklart bilde. Sammenligningen fungerer med menneskesinnet: Du kan ha en bevissthet som er skarp og klar, eller en som er preget av en tilstand av uskarphet og tåke.

Intellektuell klarhet kommer ikke automatisk til mennesket. Å «spisse» bevisstheten for å oppnå maksimal klarhet i sin tenkning er det man gjør ved fokusering. I denne sammenhengen er fokus formålsrettet oppmerksomhet i sinnet. Fokus er tilstanden hvor et målrettet sinn er dedikert til full oppmerksomhet om virkeligheten.

Med et kamera kan man justere objektivet til å være i fullt fokus eller helt uskarpt, men man kan også ha mange grader av skarphet imellom. Det samme gjelder for bevisstheten. På den ene enden av skalaen har vi et aktivt, målrettet sinn som forsøker å forstå alle fakta det møter så klart som mulig og med hjelp av alle tilgjengelige kognitive ressurser. I den andre enden finner vi et lammet og retningsløst sinn hvor alt kognisjon er i en uklar tilstand, som for eksempel sinnet til en våken person i tung, narkotisk rus. Et slikt sinn er ute av stand til å tenke, vurdere og gå etter mål.

De fleste mennesker havner et sted på skalaen mellom disse ytterpunktene. Noen forsøker å begripe de fleste faktaene ved sin hverdag, men ikke alle på grunn av latskap, sosialt press eller underbevisst frykt. Andre er lite interesserte i å tenke klart om sin situasjon, og går gjennom livet uten å ta stilling til abstrakte temaer – de spiser, jobber og sover uten å stille store spørsmål.

Et fokusert sinn arbeider kontinuerlig med å begripe all informasjon klart. Dette oppnår man ved å gå inn for en selvbevisst mental handling: Man må være beredt til å tolke og behandle ny data til enhver tid, se etter likheter og forskjeller blant det man observerer, integrere ny informasjon med sin eksisterende kunnskap og holde seg så godt man kan til korrekte metoder for tenkning.

Et menneske som oppfører seg på denne måten, som velger å fokusere sitt sinn, er dedikert til full bevissthet. Dette innebærer ikke allvitenhet, men betyr maksimal årvåkenhet oppnåelig for enhver som velger å forstå et objekt basert på alle bevis, tidligere kunnskap og tankemessige egenskaper tilgjengelig på tidspunktet.

Å fokusere sinnet betyr å øke sin grad av bevissthet, og når man fokuserer er man klar til å bruke sin intelligens. «Fokus» er imidlertid ikke det samme som å tenke. Fokus løser ikke problemer eller induserer nye slutninger for deg, men er beredskapen til å tenke når situasjonen krever det.

Selv om man kan «automatisere» mange tankeprosesser ved å utføre de samme slutningene om og om igjen, vil avgjørelsen om å i det hele tatt tilstrebe den gjentakende slutningen aldri bli automatisk. Hver eneste gang du står overfor et objekt eller en prosess i virkeligheten må du velge å aktivere sinnet – å fokusere det. Du kan være en mester i sjakk, men fremdeles falle ut av konsentrasjon og bomme på neste trekk. Du kan være en døgenikt, men fremdeles innse en sammenheng du ikke gjorde tidligere. Avgjørelsen om å være i fokus i et øyeblikk, overføres ikke automatisk til det neste.

Fokus vil aldri bli en mental refleks, og du må ville det kontinuerlig. Fokus er derfor et valg, og en viljestyrt bevissthet innebærer at man må igangsette det samme tiltaket (fokus) hver gang gjennom hele livet.

Ettersom du ikke kan fungere mentalt før du har bestemt deg for å fokusere, er valget om å fokusere det ureduserbare primærvalget, som alle andre valg avhenger av. Før du er i fokus, kan ikke sinnet tenke, dømme eller evaluere.

Fokus er en første årsak i bevisstheten, kan ikke forklares av noe mer grunnleggende og er ikke en effekt av eksterne faktorer, som foreldre, skole, miljø eller biologi. Fokus blir heller ikke bestemt av ens egne ideer, for som vi har sett er ideer og tenkning avhengig av at man fokuserer til å begynne med.

A social environment can neither force a man to think nor prevent him from thinking. But a social environment can offer incentives or impediments; it can make the exercise of one’s rational faculty easier or harder; it can encourage thinking and penalize evasion or vice versa.

– Ayn Rand[4]

A man’s volition is outside the power of other men. What the unalterable basic constituents are to nature, the attribute of a volitional consciousness is to the entity “man.” Nothing can force a man to think. Others may offer him incentives or impediments, rewards or punishments, they may destroy his brain by drugs or by the blow of a club, but they cannot order his mind to function: this is in his exclusive, sovereign power. Man is neither to be obeyed nor to be commanded.

– Ayn Rand[5]

Grunnleggende ideer kan likevel ha en viss positiv eller negativ påvirkning på om man vil velge å fokusere. Virkelighetsfjerne ideer kan for eksempel gjøre det vanskeligere å fokusere, mens virkelighetstro ideer gjør fokus til noe naturlig. Men valget om å fokusere tilhører deg og deg alene.

Det er med andre ord ingen grunn til at noen velger å fokusere: De velger simpelthen å fokusere. Og det er primært.

Unnvikelse er bevisst fortrengelse

Hittil har vi omtalt valget mellom å fokusere eller å ikke fokusere. Det finnes imidlertid et tredje valg man kan ta i forbindelse med aktiveringen av sinnet, og det er unnvikelse (evasion).

Thinking is man’s only basic virtue, from which all the others proceed. And his basic vice, the source of all his evils, is that nameless act which all of you practice, but struggle never to admit: the act of blanking out, the willful suspension of one’s consciousness, the refusal to think—not blindness, but the refusal to see; not ignorance, but the refusal to know. It is the act of unfocusing your mind and inducing an inner fog to escape the responsibility of judgment—on the unstated premise that a thing will not exist if only you refuse to identify it, that A will not be A so long as you do not pronounce the verdict “It is.” Non-thinking is an act of annihilation, a wish to negate existence, an attempt to wipe out reality. But existence exists; reality is not to be wiped out, it will merely wipe out the wiper. By refusing to say “It is,” you are refusing to say “I am.” By suspending your judgment, you are negating your person. When a man declares: “Who am I to know?” he is declaring: “Who am I to live?”

– Ayn Rand[6]

Unnvikelse, eller evasion som det kalles på engelsk, er en bevisst fortrengelse av fakta. Unnvikelse skiller seg fra de som ikke fokuserer ved at det en en aktiv prosess som krever tiltak. En person som unnviker jobber bevisst for å ikke se fakta i øynene og disintegrerer sitt mentale innhold, i motsetning til å ikke integrere i utgangspunktet. En som ikke fokuserer får ikke klarnet den mentale tåken, mens en som bedriver unnvikelse jobber for å tåkelegge sitt sinn.

Å være ute av fokus indikerer ikke nødvendigvis at man har unnviket et faktum, men når situasjonen skulle tilsi at man må fokusere bevisstheten, men fremdeles ikke gjør det, da er det snakk om unnvikelse.

For en unnvikende person er en følelse mer viktig enn fakta. Noe der ute i virkeligheten, som et kostholdsråd, tipperesultat eller økonomisk situasjon kan være ubehagelig eller fryktinngytende. En som unnviker vil ikke at det skal være fakta, og ignorerer dermed virkeligheten for å fortsette å oppleve en følelse av tilfredshet. Det samme gjelder også for positive følelser: hvis du vet at for mye usunn mat gjør deg overvektig og du vil forbli slank, men fremdeles velger å spise den usunne maten fordi du syns det er godt, da fortrenger du sannheten.

Å vike unna fakta er et valg, men det er ikke et primært valg. Du kan alltid velge annerledes, du kan alltid velge å fokusere sinnet og gjøre ditt beste for å begripe alle fakta i en situasjon, integrere det med tidligere kunnskap og handle i tråd med virkeligheten.

Vår tenkning er både forårsaket og fri

Valget om å fokusere bevisstheten er vårt primære valg, men etter dette har vi mange andre valg vi må foreta for å fungere som mennesker. Som vi så i innledningen består menneskets liv av en lang serie med valg og alle våre handlinger, både mentale og fysiske, er forårsaket av oss selv. Unntaket er ufrivillige prosesser som kroppen står for fra naturens side, som pusting, knerefleksen eller sammentrekning av pupillene ved eksponering for lys.

I de fleste situasjoner, selv de som virker trivielle, står vi overfor store mengder med alternativer. Til å begynne med må du velge hva du skal tenke på blant mange andre ting, temaer og spørsmål som måtte oppta deg. Så må du bestemme hvordan du skal gå frem i tenkningen eller handlingen: Skal du konsentrere deg om likheter og ulikheter, om abstrakte ideer eller konkrete ting? Vil du jobbe for å rydde opp i din mentale katalogisering, eller vil du se bort ifra det hele? Vil du prøve å fiske frem noe fra hukommelsen som har en forbindelse med det du tenker på nå, eller vil du begynne med blanke ark?

Alle disse og utallige andre faktorer spiller inn når du skal tenke og handle – til og med i tilsynelatende enkle settinger. Selv om en gitt situasjon krever at du for eksempel trekker inn tidligere kunnskap, er det du som velger om du vil gjøre dette eller gå for et alternativ. Dette er det generelle mønsteret innen all tenkning.

Tenkning er en viljestyrt aktivitet. Valgene du foretar gjennom tankeprosessen, med hundrevis av alternativer, er ikke tvunget på deg av naturen. Noen valg er åpenbart bedre enn andre for å fremme ditt liv, men til syvende og sist er det du som velger hva du tenker eller gjør.

Det leder oss over til spørsmålet om hvorfor mennesket handler som det gjør: Hvilke faktorer forårsaker menneskets valg, etter det primære valget om å fokusere bevisstheten?

Noen filosofer har fremlagt følgende dilemma: Enten har ikke menneskets handlinger noen årsaker, og derfor er mennesket et sinnsykt vesen som handler uten grunn, eller så har menneskets handlinger årsaker, og dermed er ikke mennesket fritt – det er determinert av utenforstående faktorer. Mennesket er enten et unaturlig utyske eller en marionett forhåndsbestemt av krefter utenfor seg selv.

Ayn Rand og Objektivismen avviser dette som et falskt dilemma. Menneskets handlinger har årsaker og de er valgt av mennesket på egen hånd. Selv om et valg har en årsak, var andre årsaker også mulige under de samme forutsetningene – og kun det individuelle mennesket foretok valget blant dem.

Faktorene som påvirker slike avgjørelser er ikke automatiske. For eksempel: Eksisterende kunnskap kan ha en innvirking på valg, men en person kan alltid velge å la tankene sveve av sted. Når man ikke følger ordentlig med, får man ikke tak på alle fakta og kan begå tankefeil – uansett hvor virkelighetsorientert man er ellers.

Menneskets valg i en tankeprosess bunner ut i om man ønsker å bevare koblingen mellom sitt sinn og virkeligheten, eller ikke. Vil du beholde koblingen til virkeligheten, må du til enhver tid være beredt til å aktivere sinnet, gripe alle fakta du kan finne, gjennomføre mentale koblinger og holde både metode og innhold klart. Alternativet er å bevege seg bort fra virkeligheten med uklare definisjoner, slurvete metodikk og grunnløse konklusjoner styrt av underbevisstheten. Dette valget gjelder hvert sekund et menneske er bevisst, og er også gyldig for fysiske handlinger.

Fysisk handling er også forårsaket og fri

The faculty of volition operates in regard to the two fundamental aspects of man’s life: consciousness and existence, i.e., his psychological action and his existential action, i.e., the formation of his own character and the course of action he pursues in the physical world.

– Ayn Rand[7]

På samme måte som med mentale prosesser, har fysiske handlinger årsaker. Generelt sett er menneskets handlinger forårsaker av våre verdivurderinger, kunnskap og overbevisninger. Årsak og virkning i den fysiske verden sammenlignes ofte med mekaniske sammenhenger, som for eksempel at en biljardball triller av sted hvis den blir truffet av en annen – altså determinert av naturlovene.

Selv om våre handlinger (virkning) har en årsak, tilsier det ikke at frie valg må utelukkes. Våre valg reflekterer våre ideer, men den fysiske handlingen kommer verken automatisk eller uten anstrengelse. Handling involverer et kontinuerlig valg: å handle i tråd med sine verdier eller ikke.

Å handle i tråd med dine verdier innebærer at du må vite hva du gjør og hvorfor, og har et langsiktig formål som du jobber for til tross for kortsiktige fristelser og hindere. Dette krever at du tar hensyn til ditt hierarki av verdier og identifiserer hva som er viktigst og hva som er mindre viktig. Deretter setter du ut verdivurderingene i ditt møte med virkeligheten og fatter avgjørelser som gagner dine høyeste verdier mest, samtidig som du ser bort ifra valg som gagner deg i mindre grad eller ikke i det hele tatt. Denne prosessen med å velge verdier og konstant vurdere dine alternativer opp mot verdier er alt annet enn automatisk.

Selv om du har valgt visse verdier, kan du alltids svikte dem i praksis. Si at du har bestemt deg for å leve sunt, men ikke klarer å unngå å kjøpe potetgull og sjokolade på butikken. Mange mennesker lever med motstridende verdier, eller baserer seg på disintegrerte fragmenter av verdier som eksisterer utenfor den fulle konteksten. Resultatet er at mange handler basert på ubegrunnede følelser, kun fordi «man liker følelsen» eller omvendt. Selv om denne typen mennesker lar seg styre av underbevisstheten og faktorer utenfor deres fulle kontroll, er dette en tilstand de har valgt.

I den fysiske verdenen må hvert menneske først velge hvilke ideer og verdier som skal utgjøre det mentale innholdet, før det deretter handler på basis av disse ideene og verdiene. Mennesket må velge hva det skal tenke og velge å praktisere hva det preker.

En liten oppsummering så langt: På et grunnleggende nivå velger mennesket å aktivere sin bevissthet eller ikke. Dette er den første årsaken i en lang rekke med flere underliggende valg mennesket må foreta hvert våkne øyeblikk. Det primære valget om å fokusere sin bevissthet eller ikke er en uunngåelig egenskap ved mennesket, og illustrerer den essensielle naturen til en viljestyrt bevissthet. På bakgrunn av dette danner mennesket sitt mentale innhold og velger ideer og verdier som styrer alle andre valg.

Validering av vilje og tilbakevisning av determinisme

Hittil har vi behandlet menneskets primære valg om å fokusere eller ikke, og hvordan menneskets valg er både forårsaket og frie. Men hvordan validerer vi teorien om fri vilje? Hvordan beviser vi at valget om å tenke er ekte og ikke en illusjon?

I metafysikken må man ha en implisitt aksept av eksistens eller bevissthet for å benekte dem, og det samme gjelder vilje. Teorien om at mennesket er forhåndsbestemt til å handle slik det gjør, determinisme, er en selvmotsigelse.

Først må deterministen ta stilling til et spørsmål eller et problem, veie argumenter for og imot, og til slutt velge posisjonen som argumentene gir best støtte til. En determinist velger på denne måten å vurdere en rekke bevis og ideer, ta i bruk sin kunnskap (eller ikke) og anvende en gitt metodikk (eller ikke). Deterministen sier med andre ord at han er fri til å konkludere at han ikke er fri!

Hvis deterministen imidlertid mener at han ikke har noe valg i å hevde at determinisme er korrekt, har han ingen god begrunnelse for om det er riktig standpunkt eller ei.

Hvis mennesket tenkte og handlet automatisk, ville det ikke vært noe behov for å veilede det til korrekt tenkning. Epistemologi som fag ville vært unødvendig og ubrukelig. Men epistemologi er ikke fånyttes og mennesket har behov for en veiledning til å tenke i tråd med virkeligheten.

Begrepet «vilje» er en av røttene til begrepene «validering» og «bevis». Å validere en idé er kun nødvendig for en viljestyrt bevissthet. Å spørre om bevis for fri vilje er å anta at man allerede besitter fri vilje for å vurdere argumentene for og imot, som nevnt ovenfor.

Vilje er med andre ord et prinsipp ved røttene av menneskelig kunnskap som kommer forut for argumenter og bevis. Vi vet likevel at fri vilje er ekte fordi vi kan observere det direkte via introspeksjon.

Du kan «vende blikket innover» og se selv at du bestemmer hva du vil tenke på til enhver tid. Du velger å bringe frem det ene eller det andre minnet, du velger om du vil følge med på denne teksten eller se på noe annet utenfor vinduet. Alle valgene vi har omtalt kan du observere direkte i din egen bevissthet.

Vilje er avhengig av aksiomet bevissthet. Ikke alle bevisstheter har egenskapen vilje, men konseptuelle bevisstheter har det. I motsetning til perseptuelle bevisstheter, som dyr, kommer ikke kunnskap automatisk til konseptuelle bevisstheter. Tolkning, mental behandling og integrasjon av kunnskap må villes, og det er direkte observerbart.

Oppsummering

I likhet med dyr og andre bevisste vesener har mennesket evnen til å automatisk fange inn sanseinntrykk og persepter (objekter og fenomener). Mennesket er imidlertid alene om å ha ett ekstra nivå: det konseptuelle, og dette fungerer ikke automatisk. Tenkning, det vil si abstrahering, å se sammenhenger og foreta slutninger, altså å danne begreper og konseptualisere, er en mental handling som må villes av hvert menneske til enhver tid.

Ayn Rand hevder at mennesket har fri vilje, og med dette mener hun at mennesket er i stand til å fokusere sin egen bevissthet. I dette øyeblikket kan du enten være helt oppmerksom på teksten, bringe inn relevant bakgrunnskunnskap og trekke nye sammenhenger mentalt, eller du kan la tankene flyte av sted.

I motsetning til dyr, som baserer seg på det perseptuelle nivået og dermed er ufeilbarige i sin oppfattelse av virkeligheten, er mennesket feilbarig. Å danne begreper og tenke korrekt er en mental aktivitet vi må styre på egen hånd, og her er det lett å trå feil. Det er dette som er epistemologiens oppgave: å veilede mennesket til korrekt, virkelighetstro tenkning.

Mennesket er et vesen med viljestyrt bevissthet, og menneskets primære valg er å fokusere sin bevissthet eller ikke. Å fokusere bevisstheten innebærer å være dedikert til full oppmerksomhet om virkeligheten og jobbe med å fatte all informasjon klart. Er du fokusert er du alltid klar til å tolke ny data, se sammenhenger og holde deg til korrekte metoder for tenkning så langt du kjenner til disse.

Fokus er en første årsak i bevisstheten og kan ikke forklares av noe mer grunnleggende, som arv og miljø. Det er ingen grunn til at en person velger å fokusere: Han velger simpelthen å gjøre det eller ikke.

Alternativet til å være fokusert er å ikke bry seg med å ha klar tenkning og full årvåkenhet om sine omgivelser og situasjon til å begynne med. Men det finnes også et tredje alternativ: unnvikelse, eller «evasion» på engelsk. Dette er en mental handling der man aktivt går inn for å ignorere noe ved virkeligheten. Personer som viker unna fakta setter gjerne en følelse høyest, og velger å fortrenge hele eller deler av virkeligheten for å opprettholde en god følelse eller stenge ute en vond følelse.

Hvilke faktorer forårsaker menneskets valg og handlinger etter det primære valget om å fokusere bevisstheten? I filosofiens historie er mennesket ofte presentert som enten et unaturlig vesen som handler uten årsaker eller en marionett forhåndsbestemt av krefter utenfor seg selv. Ayn Rand avviser dilemmaet som falskt og forklarer at menneskets tenkning og handlinger har årsaker, men at de er valgt av mennesket selv. Andre årsaker er mulige under samme forutsetninger og kun individet velger blant dem.

Vilje er et aksiom, en kollorar av bevissthet og et prinsipp ved røttene av menneskelig kunnskap som er en forutsetning for argumenter og bevis. Vi vet at fri vilje er ekte fordi vi kan observere det direkte via introspeksjon: Du «ser inn i ditt eget sinn» og observerer at du alltid styrer hva du vil tenke på.

Menneskets sanser er gyldige og menneskets sinn er fritt, men hvordan skal mennesket bruke sitt sinn? Det er på tide å åpne dørene til epistemologiens storstue og teorien om begrepsdannelse.

Ressurser

Fotnoter

[1] Atlas Shrugged (Signet), s. 1017

[2] For the New Intellectual, s. 8–9

[3] Atlas Shrugged, s. 1012

[4] «Our Cultural Value-Deprivation», The Objectivist (April 1966), s. 2

[5] «The Metaphysical and the Man-Made», Philosophy: Who Needs It, s. 31

[6] Atlas Shrugged., s. 1017

[7] «What Is Romanticism?», The Romantic Manifesto, s. 100

Skrevet av

Vegard Ottervig

Vegard Hovland Ottervig er grunnleggeren av AynRand.no. Han er født i 1985 og bor i Oslo.

 
 

Vil du vite mer?

Skaff deg viten

Gå til kunnskap