Hva er filosofi og hvorfor bry seg?

 
Hva er filosofi og hvorfor bry seg?
 
 

Definisjonen på filosofiMenneskets behov for filosofiNoen praktiske utslag av filosofiHvordan filosofi får innflytelseObjektivismen som anbefalt filosofiRessurser

Hva er poenget med filosofi? Filosofi går kort og godt ut på å gi deg råd om hvordan du bør tenke og handle.

Den litt lengre forklaringen: Tenk deg at du våkner opp med hukommelsestap og er strandet på en øde øy. Det første du kanskje spør deg selv om er: Hva slags verden er dette? Hvordan får jeg kunnskap om den? Hva bør jeg gjøre for å overleve?

Etter hvert møter du på andre overlevende, og sammen stiller dere spørsmålet: Hvordan kan vi leve harmonisk sammen? Noen begynner å male, lage musikk og skrive fortellinger. Du lurer også på dette: Hvilken rolle spiller kunst i livet?

Alle disse spørsmålene dreier seg om helt grunnleggende sider ved vår tilværelse, og de blir besvart av det viktigste faget av alle: filosofi. Filosofi er måten vi mennesker forstår og takler verden på. Mennesker er vesener som er utstyrt med fornuft og som kan danne et begrepsapparat for å tolke og håndtere virkeligheten og verden. Vi overlever ikke ved hjelp av instinkter, men ved å aktivt bruke sinnet og vår frie vilje. Filosofi innebærer å gi oss svar og veiledning for vårt sinn og våre valg her i livet.

De fundamentale spørsmålene om tilværelsen kan deles inn i ulike nivåer. Det mest grunnleggende nivået, det første spørsmålet, dreier seg om hva slags verden dette er. Hvordan henger virkeligheten sammen? Er den lovmessig eller kaotisk? Er den sansbar eller ikke? Dette kalles metafysikk.

Det andre nivået avhenger av det første, og handler om hvordan vi får kunnskap om virkeligheten. Kan sansene gi oss pålitelig informasjon om verden? Hva er forholdet mellom begreper og ting som eksisterer? Hvordan organiserer sinnet all kunnskapen? Dette kalles epistemologi.

Det tredje nivået følger de to foregående: Med viten om virkeligheten og hvordan du behandler kunnskap, hva bør du gjøre nå? Hvordan skal du leve et godt liv? Hva er riktig og hva er galt? Dette kalles etikk.

Det fjerde nivået praktiserer etikken i forholdet mellom mennesker. Hvordan organiserer vi et harmonisk levesett? Hvordan skal samfunnet styres? Hvordan skal mellommenneskelige forhold håndteres? Dette kalles politikk.

Det femte nivået hviler seg på de tre første, på samme måte som det fjerde. Hvilken rolle spiller kunst i livet? Har den noen praktisk funksjon, eller er kunst uavhengig og kun til for seg selv? Dette kalles estetikk.

En nyttig analogi er at filosofi er for mennesket som et operativsystem er for en datamaskin. Maskinvare er kun et tom skall uten programvare for å styre oppgaver, og det samme kan sies om oss. Vi mennesker er også et tomt skall uten vårt sinn og en filosofi for å veilede vår bevissthet og tenkning. Forskjellen er at mennesket, i motsetning til datamaskinen, har kontroll over sin tenkning og handlinger via fri vilje, og at mennesket er en urokkelig integrasjon av kropp og sinn.

Alt dette kan virke overveldende. Hvem orker vel å tenke over slike ting i hverdagen, ved siden av å jobbe fra åtte til fire eller å gå på skolen? Sannheten er at alle har dette innbakt allerede, selv om de ikke nødvendigvis er klar over det.

Som nevnt kan intet menneske klare seg uten filosofi. Filosofi er med på å påvirke alle våre valg, enten vi er det bevisst eller ikke. De fleste tar til seg filosofiske ideer passivt via familie, venner, skole, TV, aviser, bøker og myndighetene. Selv om du ikke legger direkte merke til det er dette likevel et ubestridelig faktum. Du har meninger om hvordan samfunnet skal organiseres, hva som er riktig og galt, hva som er fakta eller ikke, og hvordan virkeligheten henger sammen.

Er dette imidlertid korrekte ideer? Hvordan vet du om du tar feil? Hvordan vet du om andre tar feil? Det er verdt å få et mer bevisst forhold til filosofi for å finne svarene på slike spørsmål og dermed få et bedre liv.

Definisjonen på filosofi

Er den ovenstående fremstillingen av filosofi korrekt? Følger den de vanlige definisjonene? Bokmålsordboka sier følgende om filosofi:

«Vitenskap som vil finne sammenhengen og grunnprinsippene i tilværelsen».

Filosofi, som beskrevet innledningvsis, vil vitterlig finne ut hvordan verden (tilværelsen) henger sammen (sammenheng og grunnprinsipper). Det metafysiske spørsmålet om hva slags verden du lever i er åpenbart i tråd med Bokmålsordbokas definisjon. Tilværelsen inkluderer også mennesker, og hvordan henger vi sammen? Bokmålsordbokas definisjon er altså i tråd med vår definisjon.

Store norske leksikon (SNL) har følgende definisjon:

«Filosofi, egentlig kjærlighet til visdom. Betegnelsen stammer fra antikkens greske filosofer, og omfattet opprinnelig ethvert forsøk på å forstå og forklare verden eller naturen og dens prosesser, og på å utlede og begrunne forskrifter for livsførsel».

Også denne definisjonen er i tråd med beskrivelsen av filosofi i innledningen, med henvisning til å forstå og forklare verden. SNL inkluderer i tillegg en tydelig henvisning til etikk og politikk med «å utlede og begrunne forskrifter for livsførsel».

Forklaringen av filosofi i denne artikkelen er derfor ikke kontroversiell, og definisjonen blir som følger: Filosofi er den grunnleggende studien av virkeligheten, mennesket og menneskets forhold til virkeligheten. Ayn Rand skrev følgende:

«Philosophy is the science that studies the fundamental aspects of the nature of existence. The task of philosophy is to provide man with a comprehensive view of life. This view serves as a base, a frame of reference, for all his actions, mental or physical, psychological or existential. This view tells him the nature of the universe with which he has to deal (metaphysics); the means by which he is to deal with it, i.e., the means of acquiring knowledge (epistemology); the standards by which he is to choose his goals and values, in regard to his own life and character (ethics)—and in regard to society (politics); the means of concretizing this view is given to him by esthetics».


Menneskets behov for filosofi

Hva er grunnen til at mennesket ikke bare har et sterkt behov for filosofi, men at en eller annen form for filosofi er uunngåelig? Dette henger sammen med menneskets natur som et konseptuelt vesen.

I motsetning til dyr overlever ikke mennesker ved hjelp av instinkter og håndgripelige sensasjoner, det som på engelsk kalles «percepts» – «persepter» på norsk. Mennesker overlever og lever på bakgrunn av begreper – «concepts» på engelsk. Som alle levende vesener tar vi riktig nok utgangspunkt i sanser og persepter, men i motsetning til alle andre kjente livsformer tar vi kunnskapen et nivå høyere, i form av begreper.

Når mennesker danner begreper, gjør vi det ved å mentalt ordne ting som ligner på hverandre i samme gruppe. Et begrep er altså en mental enhet som i utgangspunktet inneholder to eller flere persepter, det vil si ting i virkeligheten som deler fundamentale, kvalitative egenskaper, men ignorerer de kvantitative egenskapene. Eksempler på begreper er «menneske», «katt», «datamaskin», «hammer» og «hav». Et begrep kan sammenlignes med en mappe, som inneholder filer i form av konkrete entiteter og deres kjente egenskaper.

Mennesker er ikke kun begrenset til «perseptuelle» begreper. Vi har også muligheten til å benytte abstrakte begreper, en mental enhet som inneholder andre begreper. Eksempler på dette inkluderer «sannhet», «samfunn», «tyngdekraft» og «evolusjon».

Takket være begreper kan mennesket lagre ekstreme mengder med kunnskap og raskt bla det opp når vi trenger det. I stedet for å måtte tenke på hvert eneste hus vi noensinne har sett, noe som er en umulig oppgave, tenker vi i stedet bare på begrepet «hus» – som inneholder alle hus som har vært, er og vil være, sammen med tilhørende egenskaper som vegger, tak, vinduer, inngang, oppvarming, avfallshåndtering, menneskelig bosted og så videre.

Et begrep er en økonomisk måte for oss å håndtere virkeligheten på. Vi kan lære naturlover basert på å observere naturfenomener og lagre informasjonen i begreper som står for og inneholder det vi trenger å vite til rask bruk. Ved hjelp av vårt sinn, som er et komplekst system for å organisere og benytte denne kunnskapen, har vi fått stadig mer viten om virkeligheten. Resultatet er at vi har kravlet opp fra steinalderhuler og tatt heisen opp i den moderne sivilisasjonens skyskrapere.

Der dyr har overlegent syn (ørner), luktesans (hunder), varmeisolasjon (pelsdyr) eller våpen (giftslanger), kommer mennesket nakent og hjelpeløst inn i tilværelsen – kun bevæpnet med ett betydelig verktøy som skiller det ut: fornuft. Fornuften er vår metode for å overleve og begreper er redskapene fornuften bruker for å knytte virkeligheten sammen med sinnet. Fornuften må imidlertid basere seg på virkeligheten vi observerer via sansene.

Der sansene er ufeilbarige og automatiske, er begreper ingen av delene. Mennesket er et viljestyrt vesen og må integrere persepter og begreper korrekt i tråd med virkeligheten. Mange mennesker gjør ærlige feil, men mange unngår også bevisst å integrere persepter med begreper i troskap til virkeligheten. Det er her filosofi kommer inn i bildet for, som nevnt innledningsvis, å lære deg å tenke og handle.

Noen praktiske utslag av filosofi

Når man skriver eller leser om filosofi er det fort gjort å glemme at alle de abstrakte teoriene har noe med vår praktiske hverdag å gjøre. Derfor følger to eksempler på hvilken praktisk betydning filosofi har. Det første eksempelet er på et personlig plan, mens det siste er på et samfunnsmessig plan tatt fra historien.

Per, Pål og Espen er studenter ved et universitet i Norge. En dag får de en oppgave om å forklare tyngdekraft.

  • Per mener at man ikke kan bevise at tyngdekraften, eller noe som helst for den saks skyld, finnes, at det hele bare er subjektive beskrivelser og, dessuten, hvem er vel han til å si noe om det?
  • Pål løser oppgaven ved å peke på at tyngdekraften er resultat av gudommelig inngripen og at han har sett dette gjennom en åpenbaring. Han bare «vet det».
  • Espen undersøker faglitteratur om fysikk, leser om Isaac Newton, gjør noen observasjoner og eksperimenter på egen hånd før han forklarer at tyngdekraft er jordens tiltrekningskraft og at det bredere begrepet gravitasjon er en tiltrekningskraft mellom all masse som eksisterer.

Dette fiktive eksempelet setter studentenes tenkemåte på spissen for å illustrere at ideer og filosofi har betydning. Per mener at vi ikke kan vite noe om virkeligheten og at alt er våre subjektive inntrykk, mens Pål hevder at universet er styrt av gudommelige krefter og at vår bevissthet kan fange opp slike «bevis» utenfor sansene. Espen er imidlertid av den oppfatning av universet er lovmessig og at vi er i stand til å både observere og forstå hvordan virkeligheten fungerer.

I virkeligheten finner vi ofte kombinasjoner av de ovenstående eksemplene, men det gjør dem ikke mindre relevante. For å vite at noe er en blanding, må vi først vite hva det er en blanding av, det vil si de rene elementene – uansett hvor sjeldne de måtte være i praksis.

Det er klart at ideer har betydning på et personlig plan, men hvordan er forholdene på et samfunnsmessig, historisk plan?

Se for deg en ideologi hvor man ikke har klare mål, men baserer seg på mer eller mindre umiddelbare behov hos befolkningen og hvor man bruker flertallsavgjørelser som et avgjørende krav for veien videre. Dette er ideologien vi har i dag, i form av blandingsøkonomi og velferdsstat. Politikerne i en blandingsøkonomi eier få eller ingen langsiktige prinsipper og benytter flertallet som et barometer for hvilken politikk de skal kjempe for de neste årene. Blandingsøkonomien er et relativt nytt fenomen, men har dominert den frie, vestlige verden de siste hundre årene. Fordi blandingsøkonomier har arvet en del tankesett og verdiskaping fra opplysningstiden og den industrielle revolusjonen, har de vært preget av velstand og vekst – fundert i rettsstatlige prinsipper som eiendomsrett. En blandingsøkonomi har imidlertid elementer som strider imot velstand og eiendomsrett, og dette gjør ideologien grunnleggende ustabil. Hva venter i fremtiden?

En annen ideologi som eksisterte i mange former på 1900-tallet er kommunisme, hvor Sovjetunionen er det mest kjente eksempelet på et forsøk på å implementere ideologien i praksis. For kommunister består verden og historien av «dialektiske prosesser», hvor en tese, den bestående, undertrykkende samfunnsformen, møter en antitese, et opprør mot samfunnsformen fra de undertrykkede, og hvor resultatet blir en syntese, et nytt system hvor de undertrykkede har tatt over. Den mest kjente varianten av dette er Karl Marx’ historiske materialisme, hvor han argumenterte for at datidens eksisterende samfunnsordning, den tidlige kapitalismen, etter hvert ville kollapse og bli erstattet av sosialisme og deretter historiens endelige stadium – det stats- og klasseløse samfunnet: kommunismen. Kommunister jobbet derfor ut ifra grunnideen om at ulike «klasser» med mennesker hadde ulike bevisstheter, og at man måtte bruke proletariatets diktatur for å enten «omskolere» såkalte «klassefiender» eller rett og slett ta livet av dem. Resultatet av kommunismen i Sovjetunionen og i resten av verden hvor ideologien ble og blir prøvd ut er det samme: Sult, forfølgelse, terror og folkemord.

Det tredje og siste eksempelet er et samfunn hvor man tok utgangspunkt i at virkeligheten er det den er, og at man hadde et verktøy i form av menneskesinnet for å oppfatte verden og lykkes med å skape verdier til sin egen glede og lykke. Dette samfunnet var USA på 1800-tallet. USA hadde riktig nok ikke et konsekvent utgangspunkt, med for eksempel tillatelse av slaveri og at kongressen kunne blande seg inn i næringslivet, men det var det nærmeste historiske eksempelet på fornuft, egoisme og kapitalisme i praksis. Hver mann var sin egen herre, eiendomsretten var sikker og synet på verden og menneskeheten var positivt. Resultatet var en velstandsøkning verden aldri har sett maken til.

Disse tre historiske eksemplene er de samfunnsmessige følgesvennene til de tre personlige eksemplene fra universitetet. På samme måte som at Per mener at det er umulig å vite noe sikkert om virkeligheten og at alt er resultater av subjektive konvensjoner, tar blandingsøkonomien utgangspunkt i at verden er i konstant endring og at flertallet, eller subjektive konvensjoner, er eneste mulige pekepinn. Pål hevder å ha kunnskap utenfor sanseopplevelsen, og det samme gjør kommunister ved å bruke teorien om dialektiske prosesser som et fundament, altså elementer som ikke kan observeres i virkeligheten. Espen tar utgangspunkt i virkeligheten, hva han kan observere og forstå, og handler deretter – akkurat som idégrunnlaget fra renessansen og opplysningstiden som banet vei for statsdannelsen i USA.

Ut ifra et historisk perspektiv kan vi med andre ord se at filosofi og ideer har betydning – i aller høyeste grad. Dominerer ideer om at kunnskap er usikkert, vil vi få retnings- og prinsippløse politikere hvis prioritet er å bli valgt og gjenvalgt. Baserer man seg på åpenbaringer, får man et samfunn styrt av usynlige guder, både åndelige og materielle, med alt dette fører med seg i form av vilkårlig terror. Tar man utgangspunkt i at man kan vite noe sikkert om et lovmessig univers, vil man bruke loven for å legge til rette for at man kan handle fritt med basis i at man er rasjonelle, viljestyrte og langsiktige vesener. Hva slags tankegang og samfunn velger du?

Hvordan filosofi får innflytelse

Filosofer kan finne opp teorier som er onde eller gode, men hvordan blir tankene overført til Lars Lastebilsjåfør og Frida Frisør? Hvordan kan praktisk talt uleselige tekster med et punktum hver tiende side få innflytelse over vanlige folk? Hvordan spinner filosofi fra elfenbenstårnet og ned til mannen i gata?

Som nevnt innledningsvis tar de fleste til seg filosofi passivt gjennom familie, venner, skole, aviser, bøker og myndighetene. Prosessen foregår som følger: En filosof eller en tenker skriver ned sine teorier, holder møter med likesinnede for å diskutere ideene og publiserer verket via universitetet eller tilsvarende. I de fleste tilfeller er verket tilnærmet lik uforståelig, men noen av akademikerne, teoretikerne og foreleserne i universitetskretsen klarer å tyde teksten og bake den om til et format som passer videre presentasjoner i filosofiforelesninger, middagsselskaper og andre formater.

På denne måten snapper lærere fra både universiteter, høyskoler, videregående skoler og så videre opp teoriene, bearbeider dem videre og presenterer dem for en større masse. Samtidig har åndseliten, journalister, prester og politikere fått presentert ideene gjennom selskaper og tidsskrifter. Deretter viderebringer de, sammen med lærerne, ideene i undervisning, nye kunstretninger, hva avisene dekker og hvordan de gjør det, gudstjenester og nye politiske plattformer.

Via alle disse kanalene blir vanlige mennesker eksponert for ideene i ulike mengder. Ideer kan bli forvridd og se ganske annerledes ut fra de blir klekket ut i elfenbenstårnet til de blir servert mannen i gata opptil mange år senere, men essensen er den samme. Er ideen grunnleggende irrasjonell, vil alle uttrykk av ideen forbli irrasjonelle når den behandles av disipler.

Da den kjente britiske filosofen David Hume gjorde en «intellektuell lek» og hevdet at man aldri kan få sikker kunnskap, har ideen bestått når den mange tiår senere gjør seg gjeldende for Lars Lastebilsjåfør og Frida Frisør når de en dag setter seg ned etter en helg og ikke gidder å tenke så mye over tilværelsen og de dype spørsmålene. «Hva er vitsen», tenker de. «Slike tanker er bare virkelighetsfjernt vissvass uansett». Men det er ikke sant. Det er filosofi som har ført dem inn i en slik apati – og det er bare filosofi som kan lede dem ut igjen.

Objektivismen som anbefalt filosofi

Som vi har sett er filosofi et kraftig verktøy som kan styre et menneskes vekst eller fall, eller en hel sivilisasjons fremgang eller undergang. Filosofi er i aller høyeste grad et praktisk fag, som kan lære deg hvordan du tenker og handler langsiktig, slik at du kan få et lykkelig liv.

Dessverre har filosofiens historie vært preget av mennesker som har trukket filosofi bort fra vanlige folk og skapt et inntrykk av den som en intellektuell øvelse uten noen praktisk betydning. Eller omvendt: at filosofi kun bør være «praktisk og i nuet» uten veiledning fra abstrakte ideer og prinsipper. Begge variantene kunne ikke vært mer feil, og er direkte skadelig. Det er på tide å ta filosofien tilbake og gjøre oss selv oppmerksomme på hvordan samfunnet bør organiseres, hva som er rett, hvordan vi får kunnskap og hva slags verden vi lever i.

Heldigvis finnes det et filosofisk system som har gjort jobben. Nå gjenstår det bare å lære mer om Objektivismen.

Objektivismen har vært implisitt i hele teksten. Det er denne filosofien som tar ideer på alvor, som kobler tilsynelatende abstrakt teori til praktisk virkelighet og som har et helhetlig, integrert system for å besvare alle fundamentale spørsmål.

Objektivismen spør og gir svar:

  • Hva slags verden lever vi i? Vi befinner oss i en lovmessig og forutsigbar verden, hvor ting er det de er og hvor oppgaven til menneskets bevissthet er å observere virkeligheten – ikke å skape den.
  • Hvordan oppnår vi kunnskap? Ved å observere virkeligheten, danne begreper og bruke logikk for å fjerne alle selvmotsigelser.
  • Hvordan bør vi handle? Vi bør handle i tråd med menneskets natur og vår kunnskap om hva som fremmer livet, samtidig som vi unngår handlinger og personer som hemmer eller ødelegger et godt liv.
  • Hvordan bør vi leve sammen? Ved å oppdage individuelle rettigheter og opprette en stat hvis eneste oppgave er å beskytte mennesker mot initiering av tvang.
  • Hva er kunstens oppgave? Kunstens oppgave er å vedlikeholde menneskets filosofi og verdensbilde, og inspirere oss til å strekke oss lenger innen rammene satt av virkeligheten.

Objektivismen byr på plattformen for å gi deg svar på alle grunnleggende sider ved virkeligheten, deg selv og ditt forhold til virkeligheten. Det som kreves av deg er et aktivt sinn.

Ressurser

Skrevet av

Vegard Ottervig

Vegard Hovland Ottervig er grunnleggeren av AynRand.no. Han er født i 1985 og bor i Oslo.

 
 

Vil du vite mer?

Skaff deg viten

Gå til kunnskap