Nei til nettnøytralitet

Vegard Ottervig Politikk

Med nettnøytralitet er Internett slik vi kjenner det truet.

Internett er en fantastisk oppfinnelse. Det verdensomspennende nettverket serverer all slags digital informasjon fritt til alle slags folk. Er du på sjekkern, finnes det datingsider. Er du på jakt etter kunnskap, finnes steder som Khan Academy og Wikipedia. Er du ute etter middagsoppskrifter, kan du besøke nettsider som Matprat. Vil du se bilder og videoer om alt mellom himmel og jord, kan du stikke innom YouTube eller Flickr. Men noe truer visstnok i horisonten. I USA vil tjenesteleverandører ta seg ekstra betalt av visse nettsteder, men motstanderne advarer og hevder at vi må innføre nettnøytralitet.

De fleste redaksjonelle teknologinettsteder er varme forsvarere av nettnøytralitet, og det samme gjelder storheter som Google og Netflix. Kampen står visstnok for «et fritt og åpent Internett», og hvem kan vel være imot noe sånt, bortsett fra tyranniske regimer som Iran og Nord-Korea? Hva er imidlertid nettnøytralitet, og hva har det egentlig å si? For å få svar på det, må vi vite mer om Internetts natur.

Open source og leverandører

Selv om informasjonsflyten på Internett er åpen og mer eller mindre fritt tilgjengelig, er den fysiske teknologien bak alle de flotte nettsidene og tjenestene alt annet enn gratis. HTML, HTTP, TCP/IP (protokollen bak datapakkene som sendes) og mye annen nødvendig kode for at Internett skal fungere er «open source», noe som betyr at ingen eier det og at alle kan bruke og videreutvikle det som de vil. Datamaskiner og kabelnett er imidlertid ikke «open source». Den fysiske driften av Internett må vedlikeholdes og driftes av noen, og dette er internettjenesteleverandørenes jobb.

På samme måte som at PC-en, nettbrettet eller smarttelefonen din har kostet deg, familien eller arbeidsgiveren din penger, koster servere, kabler, satellitter og alt annet utstyr tjenesteleverandørene benytter seg av penger. Leverandørene bidrar med utstyr som gjør deg i stand til å bruke Googles søkemotor for å besøke akkurat den nettsiden du er på jakt etter. Leverandørene må vedlikeholde og videreutvikle tjenestene sine, ellers får de misfornøyde kunder, som kanskje bytter over til en konkurrent hvis problemene vedvarer.

Tjenesteleverandører driver med andre ord en privat forretning som de fleste andre, som rørleggere, elektrikere, fiskere, bakere og butikkmedarbeidere. Driver du en bedrift, må du få penger inn i kassa, og det gjør tjenesteleverandører ved å ta seg betalt av alle som benytter seg av datatrafikken, enten det er vanlige nettsurfere eller tjenester som Amazon og Google.

Hva er nettnøytralitet?

Nettnøytralitet betyr at tjenesteleverandører må behandle all datatrafikk likt, og ikke gi visse produkter og tjenester prioritet over andre, eller å ta seg ekstra betalt av en aktør for at den for eksempel skal få tilgang til økt konsum av båndbredde.

Tilhengere av nettnøytralitet sidestiller «open source»-delen av Internett med den privateide delen – utstyret tjenesteleverandørene har investert i med egne midler. Internett bør være i fellesskapets eie, ifølge dem, og derfor må staten regulere nettet til å være en «nøytral plattform». Tjenesteleverandører skal som nevnt ikke kunne prioritere visse datapakker over andre på sine egne nett, og all informasjon skal behandles likt. Enorme datapakker fra Netflix, YouTube eller torrentnettverk, som legger beslag på store deler av nettverkstrafikken, skal med andre ord behandles på samme måte som vanlig surfing.

I stedet for å håndtere sin private eiendom slik de mener er best for kundene, må tjenesteleverandører danse etter statens pipe og lage et «dumt» Internett, hvor alt behandles likt – uavhengig av konsekvensene for sluttbrukerne. Se for deg at private utbyggere av jernbaner ikke får lov til å bestemme selv hva slags tog, last, hastighet og så videre som er tillatt på sine spor. Dét er nettnøytralitet.

Konsekvenser av nettnøytralitet

La oss si at vi har full nettnøytralitet: Tjenesteleverandørene har ikke lov til å prioritere viss datatrafikk over annen eller ta seg ekstra betalt av spesielt belastende trafikkskapere. Hva kan være følgene?

  • Hvis for eksempel 10 % av kundene konsumerer 80 % av all båndbredden via BitTorrent, får ikke leverandøren lov til å identifisere dette og nedprioritere hastigheten til torrentbrukerne, slik at de resterende 90 % får en bedre surfeopplevelse
  • Videotjenester som YouTube, telefonitjenester som Skype og onlinespill som World of Warcraft er avhengige av konstant strømming for å kjøre smidig, men blir ustabile hvis de mister prioritet i datatrafikken over tjenester som ikke er avhengig av konstant strømming
  • Dersom en tjenesteleverandør må oppgi mesteparten av båndbredden til en liten minoritet, forsvinner lønnsomheten og motivasjonen til å investere videre
  • Hvis kun en brøkdel av brukerne står for nesten all trafikken (lav lønnsomhet), må prisene økes for alle for å gi alle en sømløs opplevelse
  • Innovasjoner blir kvalt: En ufri leverandør kan blant annet ikke gi sykehus prioritet, slik at de kan drive med videokonsultasjon og andre teknologiske nyvinninger som gagner kirurgi og pasienter
  • Forskjellige tilbud til forbrukerne for ulik bruk, som ved premiumkanaler i TV-verdenen, blir ikke tillatt for tjenesteleverandører ved nettnøytralitet
  • Samme (dyre) pris på servere kan stenge ute nye, potensielle konkurrenter til selskaper som Google, mens i et fritt Internett kan små aktører inngå gjensidig lukrative avtaler med leverandørene

Nettnøytralitet vs. nettfrihet

Hvis leverandører tvinges til å behandle all data nøytralt, mister de grunnlag og motivasjon for å lage et bedre nett for sine kunder, noe de kunne ha gjort ved å iverksette tiltak, tilby ekstratjenester eller bruke teknologi og forskning i tråd med det de mener er best. Resultatet er et tregere Internett for de fleste, ustabil bruk, redusert lønnsomhet og motivasjon for leverandøren, økte priser, kvalt innovasjon, mindre mangfold og et vanskeligere marked å komme seg inn i for nykommere.

Nettnøytralitet vil gjøre Internett dårligere, men først og fremst er det et overgrep mot privat eiendomsrett og menneskets livsviktige evne til å tenke og handle selvstendig. Nettnøytralitet er umoralsk og upraktisk, og må derfor bekjempes. Et fritt Internett, der et mylder av aktører går sammen eller konkurrerer for å finne løsningene kundene faktisk vil ha, er det eneste moralske og praktiske. Si nei til nettnøytralitet, og ja til nettfrihet!

Inspirert av «Net Neutrality: Toward a Stupid Internet» fra The Objective Standard.