Demonstrerer ikke optiske illusjoner at sansene er upålitelige?

Tvert imot, sier Ayn Rand, som argumenterer for at slike fenomener representerer en styrke ved sansene. Gitt sansenes natur, inkludert begrensningene de har, opplever vi virkelighetens helhet ved enhver form for persepsjon.

Når en rett pinne ser ut til å være bøyd i vann, gir sansene oss korrekt informasjon. Moderne vitenskap vet nå godt forklaringen på dette, nemlig at lysbølger beveger seg med en annen hastighet i vann enn i luft, og pinnen ser bøyd ut i vann fordi lyset brytes på en annen måte enn i luft.

Dette komplekse kausale faktumet har vi identifisert via perseptuelle observasjoner, begrepsdannelse, eksperimenter, konklusjoner og sofistikert matematisk-fysisk naturvitenskap.

Sansene hverken forfalsker eller forvrenger virkeligheten – de gir oss summen av alle de operative kausale faktorer, helt uavhengig av om vi har konseptuelt identifisert de individuelle faktorene.

Det er garantert enormt mye vi enda ikke vet om våre sansers og vårt nervesystems talløse kausale aspekter – men vår uvitenhet spiller ingen kognitiv rolle for gyldigheten av vår persepsjon av virkelighetens fakta.

Og intet vi noensinne kommer til å vitenskapelig oppdage om vår persepsjonsmekanismer i fremtiden kan uggyldigjøre det vi ser og hører her og nå – for alle slike fremtidige oppdagelser avhenger av vår nåværende persepsjons gyldighet.