Politikk


Politikk

Staten og rettigheter – Kapitalisme

Innen politikk hevdet Ayn Rand at statens eneste legitime oppgave er å beskytte individers rettigheter og at kapitalisme er det eneste sosiale systemet som gjør dette.

The answers given by ethics determine how man should treat other men, and this determines the fourth branch of philosophy: politics, which defines the principles of a proper social system. As an example of philosophy’s function, political philosophy will not tell you how much rationed gas you should be given and on which day of the week—it will tell you whether the government has the right to impose any rationing on anything.

– Ayn Rand[1]

Politikk er den fjerde grenen av filosofi, etter metafysikk, epistemologi og etikk. Mens man i metafysikk undersøker fundamentale egenskaper ved virkeligheten, ved mennesket og ved menneskets forhold til virkeligheten, utforsker man i epistemologi menneskets spesifikke metode for å oppnå kunnskap om virkeligheten. I etikk går man fra det deskriptive til det normative: Hva er verdier og hva bør mennesket gjøre for å leve et godt liv? I politikk utvider man det etiske spørsmålet til å gjelde mellommenneskelige og samfunnsmessige forhold: Hva er et godt samfunn for mennesket?

 

Staten og rettigheter

Les mer: «Staten og rettigheter»

Politisk filosofi stiller ett grunnleggende spørsmål: Hva slags type samfunn beskytter et individs evne til å være fornuftig, oppnå verdier og leve livet som et menneske?

For å svare på dette omfattende spørsmålet begynner vi med prinsippet som binder etikk sammen med politikk: individers rettigheter. Hvis mennesker skal leve sammen som fredelige og produktive vesener, har vi behov for et moralsk prinsipp som beskytter oss fra mennesker som prøver å bruke vold, stjele eller svindle – det vil si å initiere tvang. Vi har behov for individers rettigheter, som underordner samfunnet til moralske lover, lover i tråd med menneskets krav til å leve som et fornuftig og skapende vesen.

Individers rettigheter definerer og understøtter et menneskes frihet til å handle i en sosial sammenheng. Den grunnleggende rettigheten er retten til liv, med tre derivater: retten til frihet, retten til eiendom og retten til å søke lykken. Siden menneskets liv er standarden for moralsk verdi, innebærer det at mennesket har en moralsk rett til å utføre alle handlinger som bevarer og fremmer dets liv, så lenge det ikke initierer tvang overfor andre. Vi har rett til å leve, tenke og vurdere selvstendig, nyte fruktene av våre handlinger og vi har rett til å jakte på verdier som skaffer oss lykke.

Mennesket er et integrert vesen av kropp og sinn, og den samme helheten gjelder også rettigheter: Alle rettigheter antyder hverandre, og retten til liv er for eksempel umulig uten eiendomsrett. Vi lever materielle liv, og uten rett til å disponere eiendom som hus og mat vil vi ikke overleve. Individers rettigheter er ikke selvinnlysende, og som abstrakte prinsipper må de knyttes til virkeligheten gjennom en prosess av validering.

Ut ifra sin natur innebærer individers rettigheter retten til handling i en sosialt kontekst, altså friheten fra fysisk tvang. En rettighet legger ingen krav over på andre, og hvis rettigheter defineres ut fra rasjonelle termer er det heller ingen konflikt mellom rettighetene til et individ og et annet.

Initiering av tvang er det eneste som kan krenke individers rettigheter, og hvis mennesker skal leve sammen i et samfunn, har de behov for en organisasjon som beskytter rettigheter og gjengjelder mot dem som initierer tvang. Denne organisasjonen er staten.

En rettmessig stat skal kun beskytte individers rettigheter og kun gjengjelde mot mennesker som initierer tvang. Staten kan selv ikke initiere tvang og er diktert av et objektivt lovverk som bestemmer når staten kan reagere og hvordan. Objektive lover sikrer at staten holdes i tøylene og at alle rasjonelle innbyggere forstår hva som er ulovlig og hvorfor. En rettmessig stat fjerner bruken av vold fra innbyggernes liv og plasserer voldsbruk under objektiv kontroll.

En legitim stat skal kun beskytte individers rettigheter via politi, militær og domstoler. Siden kriminelle og fiendtlige hærer er i mindretall, vil staten for det meste mekle og overholde kontrakter mellom sivile innbyggere.

Det motsatte systemet av en rettsstat som beskytter individers rettigheter kalles statsdyrking. Alle former for statsdyrking og kollektivisme konsentrerer makt hos staten på bekostning av individuell frihet og anser noe utenfor individet, som en gud, en konge eller en gruppe som standarden for rett og galt.

Alle former for statsdyrking, enten det er et totalitært diktatur eller en sosialdemokratisk blandingsøkonomi, stikker kjepper i hjulene for fredelige og produktive mennesker i den grad det er ufritt. All form for statsdyrking og kollektivisme bryter med menneskets grunnleggende krav til å leve som et menneske, både individuelt og sosialt, og er derfor umoralsk og ondt.

 

Kapitalisme

Les mer: «Kapitalisme»

Kapitalisme er et sosialt system basert på beskyttelsen av individers rettigheter, inkludert eiendomsrett, og hvor all eiendom er privateid. Kapitalisme er ikke bare et økonomisk system, selv om økonomi er en sentral bestanddel.

Økonomi er et derivat av filosofi, og dreier seg om et spesialisert emne: menneskets produktive liv. Under kapitalisme er stat og økonomi adskilt, og statens eneste rolle er å beskytte retten hvert individ har til å leve etter egen dømmekraft i alle områder av livet, inkludert åndsliv og økonomi. Mennesket står fritt til å oppnå og disponere eiendom, starte virksomheter og beholde fortjenesten, mens rettsstaten beskytter privat eiendom og opprettholder kontrakter.

Ettersom mennesket har en fysisk eksistens er spesielt eiendomsrett av stor betydning. Mennesket må skape eller bytte til seg alt det trenger av verdier, og uten rett til å disponere verdiene man skaper har man ikke rett til verken liv eller eiendom. Mennesket inngår handel for gjensidig utbytte, der begge parter er produsenter. Dette kalles handelsprinsippet og gjelder materielle verdier så vel som spirituelle verdier som vennskap og kjærlighet.

Kapitalisme er det eneste moralske systemet fordi menneskets liv er standarden for moral, og kapitalisme er det eneste systemet som konsekvent beskytter rettigheter – som er moralske prinsipper uttrykt i en sosial setting. Kapitalisme frigjør og oppmuntrer alle som produserer materielle og spirituelle verdier.

Kapitalisme er et sosialt system som muliggjør det å leve dydig, det vil si virkelighetsorientert, fornuftig, langsiktig og produktivt. Dyd og objektivitet angir samme fenomen: det korrekte viljestyrte forholdet mellom bevissthet og eksistens. Er du dydig, er du objektiv. Du erkjenner at virkeligheten er det den er, at du er et menneske med en spesifikk identitet som fører til at visse ting er gode og visse ting er dårlige for deg, og at det eneste systemet som muliggjør og belønner dyder fullt ut er kapitalisme. Kapitalisme er derfor et objektivt sosialt system.

Priser, profitt, markedet, kunnskap, handler og utveksling av ideer har ikke tilfeldige verdier, men har alle en objektiv styringsmekanisme i form av tilbud og etterspørsel, men dypere sett i form av virkelighetstro prinsipper – altså objektivitet. Dette forklarer også forskjellen mellom det filosofisk objektive og det sosialt objektive: En filosofisk objektivt optimal transportmetode er for eksempel fly, siden den representerer det ytterste mennesket som et rasjonelt vesen har vært i stand til å tenke ut og produsere. En sosialt objektivt optimal transportmetode kan være noe helt annet, for eksempel en sykkel, hvis konteksten til et spesifikt menneske tilsier at det ikke har noe annet behov enn å bruke en sykkel.

På grunn av et objektivt begrepsapparat og objektive priser og transaksjoner, forstår vi også bedre forholdet mellom økonomisk makt og politisk makt. Der økonomisk makt dreier seg om å oppnå det man ønsker ved å tilby noe positivt, noe produktivt – handler politisk makt om å oppnå det man ønsker ved å true med noe negativt, det vil si statens voldsmonopol og ødeleggende kraft. En sammenligning mellom økonomisk og politisk makt er derfor ikke holdbar.

Kapitalismen har en positiv kraft for alle mennesker fordi fri produksjon og utveksling av varer og tjenester er et enormt gode for mennesket – livet vårt avhenger av å tilegne oss og beholde verdier. Historiske eksempler på kapitalismens suksess florerer, men historie, økonomi og vitenskap vil ikke overbevise noen om kapitalismens fordeler. Forsøk på å rettferdiggjøre kapitalisme for det felles beste er en forfeilet fremgangsmåte: kapitalisme er bra fordi det er bra for enkeltmennesket – fordi systemet er selvisk.

Kapitalisme er systemet for menneskesinnet. Det er det eneste systemet som frigjør og maksimerer den kreative hjernekraften hos mennesket. Når mennesket står fritt til å skape verdier, er det fri til å benytte fornuften. Når mennesket har juridisk rett til å benytte fornuft, vil det leve bedre. Dette er den dypeste epistemologiske årsaken til at kapitalisme skaper velstående og harmoniske samfunn.

Motstand mot kapitalisme baserer seg utelukkende på dårlig epistemologi – dårlig tenkning. Motstandere har ingen betenkeligheter med å være ulogiske og inkonsekvente, siden de har forkastet logikk. Uten en skikkelig epistemologi kan ikke mennesket benytte sitt sinn ordentlig, og deres politiske konklusjoner blir følgelig verdiløse.

Fotnoter

[1] A. Rand, «Philosophy: Who Needs It», Philosophy: Who Needs It, New York, Signet 1984: 4