Hvis man er alene på en øde øy — trenger man da faget økonomi?
Augustmøtet til Foreningen for studium av Objektivismen (FSO) hadde ikke bare ett, men to temaer. Det første var «Fremskrittspartiets gylne periode», mens det andre temaet var «begreper i sosialøkonomi», igjen levert av Vegard Martinsen.
Sistnevnte foredrag begynte med en konstatering av at vi har en rekke økonomiske lover: Greshams lov, loven om avtagende marginalnytte, loven om tilbud og etterspørsel, loven om komparative fordeler og Says lov.
Greshams lov om at dårlige penger driver ut gode penger innebærer for eksempel at staten bestemmer at gull- og sølvmynter skal ha samme valør: Dette fører da til at gull blir smeltet om og tatt ut av økonomien, men det finnes unntak fra loven – de som er lojale overfor staten. Loven om tilbud og etterspørsel innebærer at hvis prisen går opp, går etterspørselen ned. Men det er unntak også her: Hvis man for eksempel er fanatisk opptatt av Coca-Cola vil man kjøpe den i samme mengder selv om prisen går opp.
Men hva med Says lov? Finnes det unntak til denne?
Økonomiske lover, naturlover og Says lov
Lovene i økonomien har noenlunde samme status som naturlovene og beskriver hvordan grupper reagerer på incentiver. Altså ikke gruppen som helhet, men summen av det gruppen foretar seg. Mennesket har oppdaget en rekke naturlover, deriblant Newtons bevegelseslover og Ohms lov. Newtons andre lov, F = ma, eller at «akselerasjonen til et legeme er direkte proporsjonal med resultantkraften som virker på legemet, og omvendt proporsjonal med legemets masse» har imidlertid unntak. Det samme gjelder Ohm lov.
Poenget er at naturlover ikke er så eksakte som man skulle tro. Både økonomiske lover og naturlover kan ha unntak, begge deler kan være like nøyaktige/unøyaktige. Men med Says lov fortoner det seg annerledes.
Says lov har sitt utspring hos blant andre James Mill, som skrev: «produksjonen av varer skaper, og er den ene og universelle årsaken som skaper, et marked for de produserte varene». Jean-Baptiste Say ordla seg slik: «Når et produkt er skapt, gir det produsenten mulighet til å kjøpe eller bytte til seg andre produkter med inntil samme verdi som verdien av det man har produsert».
Say anså at Says lov var opplagt sant og at den var umulig å benekte. John Maynard Keynes så på Says lov som en «banalitet uten noen nytteverdi» («truism of no useful application»), mens den marxistiske økonomen Paul Sweezy en gang uttalte at alle argumentene i Keynes General Theory faller sammen hvis Says lov er sann.
Says lov sier: Man må produsere noe for å kunne bytte til seg noe. Finnes det unntak til dette? Før Martinsen ga svaret gikk han først gjennom definisjonen av økonomi og hvordan ledende økonomer har angrepet temaet.
Les mer om saysiansk økonomi »
Definisjonen av økonomi
Vi har sett at de økonomiske lovene beskriver hvordan grupper reagerer på incentiver. Ifølge den kjente økonomiboken Freakonomics er økonomi tett knyttet til akkurat dette:
Økonomi er, grunnleggende sett, studien av incentiver; hvordan folk skaffer seg det de vil ha eller trenger, spesielt når andre folk vil ha eller trenger den samme tingen.
Ifølge Martinsen er poenget om incentiver ikke helt treffende. Han trekker også frem at alle mainstream-kilder inkluderer ordet «knapphet» («scarcity»). Knapphet betyr begrensede ressurser og er et av de mest «grunnleggende økonomiske problemer» vi står overfor, ifølge de fleste økonomer. Martinsen mener at det er helt feil å bruke «problem» her, siden man da antar at det finnes alternativer. Men virkeligheten er endelig. Å si at virkeligheten som er endelig er et problem, blir da feil.
Synet på knapphet fører til nullsum på all aktivitet. Ludwig von Mises skrev følgende om Karl Marx’ syn på saken: «knapphet er et kunstig produkt av etablert praksis. Avviklingen av slik praksis vil føre til overflod». Det at ting er knappe er en følge av kapitalismen og privat eiendomsrett, mente Marx.
Å ta med «knapphet» i definisjonen av økonomi betyr at man har ønsketenkning som referanseramme. Martinsen trakk frem et eksempel med luft: Det er ikke knapt i vanlige situasjoner (med unntak av romstasjoner og så videre), men det har fremdeles en verdi for mennesket.
Også Mises bruker «knappe ressurser», men George Reisman har en bedre definisjon: «Jeg definerer økonomi som vitenskapen som studerer produksjonen av velstand under et system med arbeidsdeling». Richard M. Salsman definerer økonomi som «vitenskapen om velstand» («the science of wealth»), mens Yaron Brook fra Ayn Rand Institute definerer økonomi som «vitenskapen som studerer produksjon og handel».
Vegard Martinsen definerer økonomi som følger: «Økonomi er definert som det fag hvor man studerer koordineringen av produksjon, handel og forbruk i et samfunn med arbeidsdeling».
Økonomi og aksiomer
Martinsen gikk deretter over til å diskutere aksiomer. «Aksiom» har to betydninger: Noe opplagt vs. et vilkårlig utgangspunkt. Er «eksistens eksisterer» et gyldig startpunkt? Ayn Rand hadde følgende definisjon av aksiomer:
An axiom is a statement that identifies the base of knowledge and of any further statement pertaining to that knowledge, a statement necessarily contained in all others, whether any particular speaker chooses to identify it or not. An axiom is a proposition that defeats its opponents by the fact that they have to accept it and use it in the process of any attempt to deny it.
Ønsketenkning, som at knapphet er et «problem» i en endelig virkelighet, er en tankefeil som er et spesialtilfelle av appell til følelser. Har man «eksistens eksisterer» og Bacons formulering «Nature, to be commanded, must be obeyed» klart for seg, er man mer eller mindre sikret mot ønsketenkning.
Men, her er det viktige: Poenget med et aksiom er ikke hva det sier, poenget er hvilke rammer det setter. Eksistens eksisterer innebærer at virkeligheten er rammen. Preger dette en kultur, vil den være «vaksinert» mot ønsketenkning. Det er ikke stort behov for eksplisitte aksiomer i fag som har stor virkelighetskontakt – det er for eksempel ikke nødvendig å påpeke at «gift er giftig» hver gang man skal foreta seg noe innen faget toksikologi. Men det er et stort behov for aksiomer i fag som ofte har hatt liten virkelighetskontakt, som filosofi. Og økonomi.
Aksiomer setter en ramme for alt som hører et fag til og stenger ute det som ikke hører et fag til. Poenget med aksiomet er altså ikke hva det sier, men rammene det setter. Aksiomer setter en stopper for ønsketenkning, som sosialisme og religion.
Hvis man har en korrekt definisjon av økonomi og legger vekt på at Says lov legger grunnlaget for alt, vil Martinsen påstå at Says lov er et aksiom for korrekt økonomi.
Says lov som aksiom: produkter byttes mot produkter. Bytting/handel kan være mer omfattende enn det som foregår i sosialøkonomi/politisk økonomi – man har for eksempel noe kunnskap om økonomi før man begynner å studere det. Men studien av sosialøkonomi rensker ut det som er feil og uklart, og presiserer det som er riktig og klart – og da spiller aksiomet inn.
Implisitt i aksiomet Says lov: tar staten noe fra noen – tar man et produkt fra noen og gir til andre. Penger er kun et mellomprodukt, og velstand kan ikke skapes ved å manipulere toll og valuta. Velstand, inkludert produkter og tjenester, skapes kun ved produktivt arbeid.
Trenger man økonomi på en øde øy?
Trenger man så økonomi på en øde øy, spurte Vegard Martinsen. Det vil si: Trenger vi aksiomet «produkter byttes mot produkter» på en øde øy? Hvis vi forstår økonomi som sosialøkonomi eller politisk økonomi, er svaret nei, ifølge Martinsen.
Hvis vi følger Salsmans definisjon om at økonomi er studien av velstand, da er det behov for økonomi på en øde øy. Mennesket trenger å skape velstand, selv på en øde øy. Det må lage hus, dyrke mat, sy klær og så videre.
På norsk er økonomibegrepet slik det brukes her altså samfunns-, sosial- eller politisk økonomi. Hvordan skal man trenge sosialøkonomi på en øde øy? Faller prioritering av tid innen samfunnsøkonomi, spurte noen av de fremmøtte. Hva med planlegging av dine egne prioriteringer og produksjoner alene på en øde øy? Martinsen foreslo at det heller faller inn under etikk.
Det ble også en diskusjon om skillet mellom ren økonomi og samfunnsøkonomi, og økonomi og etymologi. Martinsen mener uansett at vi trenger sosialøkonomi for å vise at det eneste som gir stabile og harmoniske samfunn er frihet. Men hvordan skal vi dele en vitenskap mellom privatøkonomi og samfunnsøkonomi? Hvis du handler med andre, er det samfunnsøkonomi, svarte Martinsen. Samfunnsøkonomi kan bli ansett som en hjelpevitenskap for å bidra til å spre fornuftige ideer. Etikk er det fundamentale, men sosialøkonomi er en konkretisering av ideen om at velstand er et gode.