Selv mennesker som benekter at virkeligheten eksisterer må ta utgangspunkt i den.
Objektivismens mest grunnleggende aksiomer er «virkeligheten eksisterer» («existence exists»), «bevisstheten er bevisst» («consciousness is conscious») og «A er A» («A is A») – alt har en identitet.
Den mest fundamentale konklusjonen vi kan gjøre om oss selv og virkeligheten er at noe eksisterer. Vi observerer at det eksisterer mennesker, trær og fugler, og ved å skue innover vet vi at vi selv og våre idéer eksisterer. Noe eksisterer.
Hvis ingenting eksisterte hadde vi ikke vært i stand til å observere noen ting, da hverken de eksterne gjenstandene eller vi selv hadde eksistert. Summen av alt som eksisterer, har eksistert og vil/kan eksistere samler vi i begrepet virkelighet. Virkeligheten eksisterer.
De mennesker som prøver å benekte at virkeligheten eksisterer må ta utgangspunkt i at konklusjonen eksisterer, for ellers kunne de ikke ha benektet den. På samme tid tar de for gitt at de selv eksisterer, slik at de kan benekte uttalelsen. Selv de som hevder at de er uenige i aksiomene må ta utgangspunkt i dem hvis de forsøker å benekte dem.
De mennesker som insisterer på «bevis» for virkelighetens eksistens har et fundamentalt galt utgangspunkt. De vil at vi skal bevise virkelighetens eksistens ved å kontrastere det med ikke-eksistens. Men ikke-eksistens er i denne konteksten umulig. Virkeligheten har aldri oppstått og kan aldri forsvinne. Virkeligheten er alt som er, har vært og vil være – og det eksisterer ingenting annet enn virkeligheten.
Fysikernes teori om «Big Bang» – hvis den betyr at virkeligheten dannes av ingenting – er falsk.* Virkeligheten danner grunnlaget for all bevisførsel: det er noe vi må ta utgangspunkt i når vi leter etter beviser.
*Det finnes også andre tolkninger av de fysiske fenomenene som ledet til «Big Bang»-hypotesen.