Ayn Rand kalte sitt filosofiske system for Objektivismen, og det inkluderer det politisk-økonomiske systemet kapitalisme. Hvilken relasjon har kapitalismen til objektivitet?
Å være objektiv betyr at tanker og handlinger er basert på virkeligheten og begrunnet av fornuften i overensstemmelse med logikkens lover. Objektivitet innebærer altså en spesifikk relasjon mellom virkeligheten og bevisstheten.
Vi mennesker må være tro mot to objekter: virkeligheten og vår bevissthet. Vi må ta hensyn til både virkelighetens attributter og til vår bevissthets attributter – det vil si at vi med vårt mentale verktøy (fornuften) må utarbeide spesifikke metoder (logikk) for å holde vår kunnskap forankret til virkeligheten.
Det er kun gjennom å erkjenne identiteten til virkeligheten og bevisstheten at vi kan oppnå objektiv kunnskap.
Objektivitet preger hele den teoretiske strukturen til det objektivistiske filosofisystemet. Virkeligheten er det den er, uavhengig av noen bevissthet: den er metafysisk objektiv. Vår bevissthet, vår fornuft og vår logiske metode for å oppnå sikker kunnskap om virkeligheten er epistemologisk objektiv.
Vår identitet, vår måte å overleve på, våre verdier og dygder er slik de er; de utgjør en objektiv standard for etikk. Alle disse objektive elementene danner rammeverket for det vi baserer et objektivt politisk-økonomisk system på.
Det er dette systemet som er kapitalisme.
Virkeligheten er det den er, vår kunnskapsmetode og overlevelsesverktøy er fornuften, ideen om at hvert menneske er suverent og er et mål i seg selv kalles egoisme, og det sosiale systemet som sørger for at vi kan være virkelighetsforankrede, rasjonelle og rasjonelt egoistiske er kapitalismen.
Kapitalismen belønner dygder
Kapitalisme er et sosialt system som muliggjør det å leve dygdig, det vil si virkelighetsforankret, rasjonelt, langsiktig og produktivt. Dygd og objektivitet angir, som antydet ovenfor, samme fenomen: den korrekte viljestyrte relasjonen mellom bevisstheten og virkeligheten.
Er du dygdig, rasjonell, produktiv, selvstendig, ærlig, rettferdig, stolt og har integritet, er du objektiv. Du erkjenner at virkeligheten er det den er, at du er et menneske med en spesifikk identitet som fører til at spesifikke ting er gode og andre spesifikke ting er dårlige for deg, og at det eneste systemet som muliggjør og belønner dygder fullt ut er kapitalismen.
Prismekanismen
Å oppnå virkelige verdier for deg selv er én ting, men et annet spørsmål er hvordan slike verdier blir målt i et kapitalistisk samfunn. Noen mennesker har inntrykk av at priser er helt vilkårlige, og at «grådige kapitalister» tar seg for mye betalt for produkter og tjenester «på bekostning av fattigfolket».
Hva gjør at en medisin er så dyr, mens en burger hos hurtigmatkjeden er så billig? Kunne ikke like gjerne bakeren ha krevd én milliard kroner for et brød, mens et legemiddelselskap kunne ha solgt kreftmedisiner på tikronerssalget?
Priser, verdien av produkter og tjenester, blir avgjort av markedsmekanismer som tilbud og etterspørsel. Er det for eksempel en stor etterspørsel for, men begrenset tilbud av en vare, blir prislappen høy. Er det lav etterspørsel, men en stor produksjon av en annen vare, blir prislappen lav.
Dette skjer ikke i et vakuum og er ikke et diktat fra en sentral makt, selv om det er det i totalitære samfunn, hvor konsekvensene ofte er overflod av unyttige ting og mangel på livsviktige ting.
Verdier måles i kontekst
Verdier kan ikke eksistere utenfor et menneskes komplette kontekst: menneskets liv, behov, mål og kunnskap. Har du et stort behov for en smarttelefon, samtidig som tilbudet av smarttelefoner er begrenset på grunn av produksjonsprosess, råvarer og distribusjon, er du villig til å spare og betale ekstra for å kjøpe varen.
Når mange etterspør den samme varen og produksjonen bak den forblir den samme, blir prisen likeså (relativt dyr). Når mange etterspør det samme, for eksempel et brød, og prosessen bak produksjonen av det er billig, ender prisen opp med å bli rimelig.
Hva markedet er
Markedet er fellesbetegnelsen på alle individer som deltar: produsenter og forbrukere. Via utallige transaksjoner, observasjoner og avtaler havner prisen på produkter og tjenester på sitt objektive nivå.
Mennesket vurderer sine verdier hierarkisk og plasserer dem inn i en kontekst, før det går ut på markedet for å bytte sine tilegnede verdier (som oftest med penger) med en annen verdi (som oftest produkter og tjenester).
Den beste læremester
Mennesket er ikke allvitende eller allmektig, men objektivitet forutsetter heller ikke dette. Du kan være uvitende om alle fakta i en situasjon eller du kan ignorere fakta, og dermed ende opp med en dårlig handel.
Det frie markedet er imidlertid den beste av alle læremestere.
Gjør du en feil, lærer du av den og korrigerer deg deretter. I et slikt system vil både enkeltindivider og store selskaper lære å ta ansvar og rette seg etter virkeligheten – her vil det ikke være «bailouts», subsidiering eller støtteordninger fra staten.
Profitt
Når økonomisk verdi er objektivt, er også profitt objektivt. I stedet for å lure på hvorfor en bedriftseier tar ut stor fortjeneste, kan du i stedet spørre deg hva han tilbyr og hva kjøperne er villige til å betale. Er en ting av stor verdi for mange mennesker, som nettopp en smarttelefon er, er den påfølgende store profitten til produsenten objektiv.
Profitt er ikke et resultat av «grådighet», men av de samlede faktorene som utgjør et fritt marked, hvor aktører står fritt til å produsere og bytte verdier basert på hva de verdsetter.
Når du hører at noe er verdifullt, uansett hva det der, må du spørre deg følgende: Verdifullt for hvem?
Økonomisk og politisk makt
Bedriftseiere leder oss over til spørsmålet om økonomisk makt og politisk makt. Mange mennesker klarer ikke å skille mellom disse to begrepene. For dem er det ingen forskjell mellom en diktator og en fabrikkeier, men stemmer dette?
«Makt» betyr i dette tilfelle å være i stand til å gjennomføre det man ønsker. Kan du starte bilen, har du «makt» over din egen transport. Forstår du den kompliserte ligningen, har du «makt» til å gjøre det godt i matematikk og få ingeniørjobber. Er du vakker, har du «makt» til å velge og vrake mellom en større bredde av potensielle beilere enn hvis du er mindre vakker. Makt betyr å være i stand til å gjøre det man har satt seg som mål.
Med dette i bakhodet kan vi granske hva økonomisk og politisk makt er. Å ha økonomisk makt betyr at du er i stand til å kjøpe, selge, handle og investere som du vil (forutsatt at det foregår frivillig). Roten til denne makten er noe positivt: Er du økonomisk mektig innebærer det at du har tilbudt noe positivt, at du gjennomfører handel og bedriver produksjon.
Dette er vesensforskjellig fra politisk makt, som er tilbud om noe negativt; ødeleggelse eller trusler om ødeleggelse. Politisk makt er statlig makt, og statens funksjon er negativ, i den forstand at den kun kan ødelegge. Statlig makt kan «ødelegge» for kriminelle, fiendtlige makter og for kontraktsbrudd eller misforståelser mellom ærlige innbyggere.
Å ha politisk makt betyr at du har makten til å fysisk tvinge, til å bruke politiet, militæret eller domstolene for å gjennomføre det du vil. I stedet for å bruke overtalelse og handel som i økonomisk makt, benytter du politimenn, soldater og dommere for å fysisk tvinge andre mennesker til å rette seg etter det du vil.
Forskjellen mellom økonomisk og politisk makt er som dag og natt, varmt og kaldt, pluss og minus.
Filosofisk og sosial objektivitet
Ved siden av å skille mellom subjektiv og objektiv økonomisk verdi, og økonomisk og politisk makt, skilte Ayn Rand mellom filosofisk objektivitet og sosial objektivitet.
Hvert menneske er forskjellig, med sin kunnskap og sin kontekst. Dette betyr likevel ikke at hvert menneske opplever virkeligheten og verdier subjektivt, det vil si koblet fra virkeligheten og rettet inn mot sitt eget sinn.
Hvordan skal man da forklare at for eksempel sminke, hurtigmat og popmusikk er mer populært enn malariavaksiner, rent kjøtt og klassisk musikk? Her kommer skillet mellom filosofisk og sosial objektivitet inn i bildet.
Verdien av et produkt er ikke en iboende egenskap. I et fritt marked spør man seg alltid: hvem er produktet av verdi for? En markedsverdi av et produkt reflekterer ikke den filosofisk objektive verdien, men den sosialt objektive verdien:
Med «filosofisk objektiv» mener jeg en verdi vurdert fra utgangspunktet om det best mulige for mennesket, det vil si etter kriteriet av det mest rasjonelle sinnet som besitter den største kunnskapen i en gitt kategori, i en gitt tidsperiode og i en definert kontekst (ingenting kan bli vurdert i en udefinert kontekst). [i]
Filosofisk objektivitet er det fremste mennesket som et rasjonelt vesen kan tenke og produsere med hensyn til menneskehetens samlede vurdering av fakta og verdier, mens sosial objektivitet dreier seg om konteksten til individet i samfunnet:
For eksempel: det kan bevises rasjonelt at flyet er av objektivt mye større verdi for mennesket (for mennesket på sitt beste) enn sykkelen – og at verkene til Victor Hugo er objektivt sett av mye større verdi enn ukeblader. Men hvis et spesifikt menneskes intellektuelle potensial knapt kan nyte kjendisstoff, er det ingen grunn til at dets beskjedne inntekt, produktet av dets innsats, skal bli brukt på bøker det ikke kan lese – eller på å subsidiere flybransjen hvis dets egne transportbehov ikke overskrider sykkelens rekkevidde. (Det er heller ingen grunn til at menneskehetens beste skal bli holdt nede på nivået til det spesifikke menneskets litterære smak, dets skaperevne og dets inntekt. Verdier blir ikke bestemt via resolusjoner eller flertallsavgjørelser.)[ii]
Medisiner, kvalitetsmat og klassisk musikk kan representere det ypperste mennesket har vært i stand til å produsere og frembringe her i verden, men det har lite å si for mannen i gata hvis de ikke har noen verdi for ham.
Hvis han ikke har behov for medisinene, ikke trenger kvalitetsmat for å leve godt slik han ønsker og er fornøyd med sin rockemusikk, er det dette han vurderer som best for seg selv, og han har all rett til å foreta og handle på basis av en slik vurdering.
Evnepyramiden
Er mannen i gata et offer? Hvis en gründer og fabrikkeier lever i en luksusvilla, mens en arbeider på fabrikken lever i en blokkleilighet, utnytter da fabrikkeieren arbeideren, slik kapitalismefiendtlige teoretikere har hevdet opp gjennom tidene?
For å imøtegå denne utbredte misoppfatningen snakker Ayn Rand om evnepyramiden, eller «the Pyramid of Ability». Ifølge denne teorien får det kreative geniet som skaper en virksomhet mindre igjen intellektuelt for sin idé enn alle «under» ham i intellektuell kapasitet. En vanlig arbeider i en bedrift geniet har skapt eller som er skapt basert på hans idéer får mye mer igjen for geniets idéer enn hva geniet får igjen for arbeiderens idéer. Ayn Rand beskriver det slik:
I forhold til den mentale energien det har benyttet, får mennesket som skaper en ny oppfinnelse igjen kun en liten prosentandel av verdien som materiell betaling, uansett hvilken formue det anskaffer, uansett hvor mange millioner det tjener. Men personen som jobber som vaktmester i fabrikken som produserer oppfinnelsen får en enorm betaling i forhold til den mentale innsatsen som hans jobb krever av ham. Og det samme gjelder for alle mennesker mellom, i alle former for ambisjoner og evner. Mennesket på toppen av den intellektuelle pyramiden bidrar mest til alle de under det, men får ikke igjen noe med unntak av dets materielle betaling, det får ingen intellektuell bonus fra andre for å legge til verdien av sin tid.[iii]
Det er ingen konflikt i et fritt samfunn mellom grupper som velger livet som standard, enten man er rik eller fattig, geni eller gjennomsnittlig, vitenskapsmann eller bussjåfør. Velferden og velstanden til alle mennesker avhenger av samme sosiale omstendigheter: et system som beskytter individers rettigheter og lar produktive, skapende og tenkende mennesker få holde på i fred.
Det systemet er kapitalismen.
[i] “By “philosophically objective,” I mean a value estimated from the standpoint of the best possible to man, i.e., by the criterion of the most rational mind possessing the greatest knowledge, in a given category, in a given period, and in a defined context (nothing can be estimated in an undefined context).”
- A. Rand, «What Is Capitalism?», Capitalism: The Unknown Ideal: 16
[ii] “For instance, it can be rationally proved that the airplane is objectively of immeasurably greater value to man (to man at his best) than the bicycle—and that the works of Victor Hugo are objectively of immeasurably greater value than true-confession magazines. But if a given man’s intellectual potential can barely manage to enjoy true confessions, there is no reason why his meager earnings, the product of his effort, should be spent on books he cannot read—or on subsidizing the airplane industry, if his own transportation needs do not extend beyond the range of a bicycle. (Nor is there any reason why the rest of mankind should be held down to the level of his literary taste, his engineering capacity, and his income. Values are not determined by fiat nor by majority vote.)”
- Ibid.: 16–17
[iii] “In proportion to the mental energy he spent, the man who creates a new invention receives but a small percentage of his value in terms of material payment, no matter what fortune he makes, no matter what millions he earns. But the man who works as a janitor in the factory producing that invention, receives an enormous payment in proportion to the mental effort that his job requires of him. And the same is true of all men between, on all levels of ambition and ability. The man at the top of the intellectual pyramid contributes the most to all those below him, but gets nothing except his material payment, receiving no intellectual bonus from others to add to the value of his time.”
- A. Rand, Atlas Shrugged, New York, Random House 1957, Signet 1993: 1064–1065