For første gang stiller et konsekvent liberalistisk parti til stortingsvalg i hele Norge. Her er historien bak tilblivelsen av Liberalistene.

Februar 2013: Underskrifter

En håndfull kalde og usikre liberalister har samlet seg i Trondheim sentrum for å sanke underskrifter. De er skeptiske til å spørre vilt fremmede mennesker om de vil avgi en signatur, men de setter ut i kulda med skjemaer og noen innøvde gloser. Det Liberale Folkepartiet (DLF) skal for første gang stille til valg i Sør-Trøndelag og da trengs det 500 gyldige underskrifter fra personer med folkeregistrert adresse i fylket før 1. april.

Tiden er knapp og ressursene er få, men etter å ha skviset ut autografer fra familie, venner, naboer, fremmede på gata og, ikke minst, en hel haug med butikkansatte på alle kjøpesentrene i Trondheim, oppnår DLF Sør-Trøndelag målet og stiller til stortingsvalget i 2013.

September 2013: Den lille sperregrensen

Etter en måned med valgkamp og utallige diskusjoner ved valgbodene på Karl Johan og i Stavanger, får DLF 909 stemmer totalt. Dette er riktig nok en fremgang fra de 350 stemmene ved forrige stortingsvalg i 2009, men skuffelsen er til å ta og føle på: DLF har heller ikke denne gangen maktet å komme over den «lille sperregrensen», loven som dikterer at et registrert politisk parti må ha minst 500 stemmer i et fylke eller 5000 stemmer på landsbasis for å slippe å samle inn underskrifter ved neste valg.

DLF hadde holdt på med dette siden 2001. I 12 år hadde liberalister altså brukt masse ressurser på å samle inn underskrifter ved hvert bidige valg. «Nå får det være nok», tenkte et av medlemmene. Det medlemmet var jeg, og jeg bestemte meg for å gå til frontalangrep på underskriftsspøkelset.

November 2013: Den lilla veien videre

Så der står jeg, da, litt nervøs med en nyinnkjøpt PowerPoint-klikker foran et nærmest fullsatt auditorium på Blindern. Jeg skal presentere ideen min for fremtiden til liberalistbevegelsen i Norge, med navnet «Den lilla veien videre». Bakgrunnen for presentasjonen og samlingen var at jeg mente DLF hadde mangler innen markedsføring. Noen dager etter valget sendte jeg et forslag til markedsføringsstrategi til sentralstyret, og de syntes ideen min var så interessant at de kalte inn til stormøte.

Møtet på Blindern ble avholdt 13. november, og der kom jeg med forslaget om å endre DLFs navn, logo, slagord og organisering. Forslaget som ble lagt frem var navnet Lilla, symbolisert med en lyspære og slagordet «Tenk selv. Stem Lilla». I tillegg foreslo jeg en egen kommunikasjonsenhet i DLF, med ansvar for kommunikasjon, PR, markedsføring og design. I tillegg måtte blant annet en ny, moderne og brukervennlig nettside komme på plass.

Ideene ble drøftet i plenum, hvor noen stilte seg positive mens andre var mer negative. DLFs partileder, Vegard Martinsen, mente at det var uaktuelt med et navnebytte på DLF, siden det krevde 5000 samtykkende underskrifter. Han var derimot positiv til ideen om å danne en ny organisasjon med nye frontfigurer, siden DLF i praksis var boikottet av de store mediene:

Mitt syn er derfor at Lilla bør dannes som en organisasjon, at denne bør samle underskrifter i aktuelle kommuner, og så stille ved lokalvalget i 2015. Denne organisasjonen bør da også stille i 2017. Samtidig ligger DLF i dvale.

Dersom Lilla er en suksess vil DLF gå over i Lilla etter valget i 2017, dersom forsøket med Lilla ikke er vellykket vil DLF kunne stille i syklusen deretter.

Du kan se markedsføringsstrategien her »

Presentasjonen «Den lilla veien videre» kan du se her »

Forslag til ny kommunikasjonsstrategi for DLF kan du se her »

Stemningen på møtet var i favør av ideen og diskusjonene fortsatte på Facebook-grupper. Samtidig ble liberalister i første omgang oppmuntret til å melde sin interesse til den nye kommunikasjonsenheten. På grunn av diverse negative reaksjoner ble jeg litt paff og samtidig skulle jeg begynne i ny jobb, slik at all tid gikk med på det i stedet. Prosjektet så dermed ut til å renne ut i sanden.

Februar 2014: E-posten som trigget

2014 bød på en hektisk start for meg. En ny jobb krevde det meste av energi, mens en grusom kneskade gjorde meg immobil. Den 24. februar 2014 mottok jeg imidlertid en e-post fra en person jeg hadde korrespondert med angående kommunikasjonsstrategier og ny nettside i løpet av høsten 2013. Personen var Eigil Knudsen og slik åpnet han e-posten:

Hei!

Jeg registrerte at du meldte deg frivllig til å være med å starte det nye partiet, og nå har jeg tenkt over saken en del og kunne tenke meg å stille opp selv også. Føler noen må ta initiativ, ellers har det meste en tendens til å renne ut i sanden ser det ut til. Dessuten har vi jo allerede grønt lys fra herr Martinsen.

Denne e-posten trigget meg til å sette i gang arbeidet med Liberalistene.

I perioden som fulgte samlet jeg en innsatsgruppe som enten hadde vist interesse for kommunikasjonsenheten i DLF eller som jeg mente var konsekvente liberalister. Kommunikasjons- og organiseringsverktøyet var Facebook. Eigil hadde gått med på å ta seg av registrering i Brønnøysund og produksjon av valgprogram, mens jeg tok på meg oppgaven å utforme en strategi, prosessplan, opprette konti på sosiale medier, skape vedtekter og prinsipprogram samt bygge en nettside med alt innhold fra bunnen av (med god hjelp av Asbjørn Ness på det tekniske).

Hvis du vil ta en titt på det omfattende strategiske og operative dokumentet jeg lagde, kan du se det på OneDrive.com. (Merk at dokumentet er utdatert, men det kan likevel være nyttig for interesserte (se spesielt «Prosess»))

Mars 2014: Liberalistene stiftes

Samtidig diskuterte vi logo, politikk, markedsføringstiltak og diverse annet på den nyopprettede gruppen for Liberalistene på Facebook. Ukene gikk fort, og nettside, vedtekter og prinsipprogram tok form med god hjelp og innspill fra innsatsgruppen. Vi måtte også formalisere stiftelsen av organisasjonen, og siden jeg gikk på krykker måtte vi ta det hjemme hos meg.

Den 24. mars 2014 ble Liberalistene stiftet på Bjerke.

Til stede var jeg (Vegard Ottervig), Asbjørn Ness, Richard Kvennejorde, Irina Neretina og Bartosz Zarosa. Arnt Rune Flekstad deltok via Skype, mens Eigil Knudsen var in absentia på Skype fra USA. Sakslisten var som følger:

• Formell stiftelse av partiet
• Tildele og fastsette roller
• Vedta vedtekter
• Vedta prinsipprogram?
• Andre saker

Rollene i interimstyret ble som følger:

• Leder: Richard Kvennejorde
• Nestleder: Irina Neretina
• Sekretær: Eigil Knudsen
• Styremedlemmer: Arnt Rune Flekstad, Bartosz J. Zarosa, Asbjørn Ness og Vegard Ottervig

Mai 2014: Skriving, testing og atter testing

Liberalistene og utkastet til den nye nettsiden ble presentert på DLFs landsmøte den 31. mai 2014. De fleste, og spesielt Rogaland-delegasjonen ved Ronny Skjæveland og Kjell Bakke, var positive til ideen og tiltaket.

Resten av sommeren gikk med på produksjon av artikler til nettsiden, funksjonalitet på nettsiden og ferdigstillelse av prinsipprogram og andre formaliteter. Richard skaffet oss blant annet en bankkonto hos DNB, noe som er en møysommelig prosess, for å si det mildt. I tillegg: å få til en velfungerende maskin for innmelding og ivaretakelse av partimedlemmer er ingen enkel jobb, og dette tok sin såre tid med testing og atter testing.

September 2014: Katastrofen inntreffer

I begynnelsen av september, mens jeg var på vei hjem fra jobb, fikk jeg en telefon med sjokkbeskjeden: Richard og Irina måtte flytte utenlands på grunn av arbeid, og partiet sto lederløst! Etter en desperat headhunt fant jeg endelig den nye lederkandidaten. Espen Hagen Hammer ble leder av Liberalistene 16. september 2014. Agnethe Johnsen takket ja til nestledervervet allerede noen dager før, den 8. september. Med Petter Hagelien som leder av ungdomsorganisasjonen Liberalistisk Ungdom, som meldte overgang fra DLF, var ledelsen komplett:

På grunn av diverse faktorer opplevde også interimstyret utskiftninger og tilføyinger, og Kjetil Knausgård, Max Vincent, Christina Solli, Jan-Øyvind Lorgen og Kjell Bakke, som alle var involvert i innsatsgruppen siden starten, ble med (eller gikk ut igjen) i løpet av vår og sommer.

Det nye interimstyret ved lansering av partiet:

• Leder: Espen Hagen Hammer
• Nestleder: Agnethe Johnsen
• Sekretær: Eigil Knudsen
• Styremedlemmer: Arnt Rune Flekstad, Kjetil Knausgård, Asbjørn Ness, Vegard Ottervig, Christina Solli, Jan-Øyvind Lorgen og Kjell Bakke.

Oktober 2014: Liberalistene lanseres

Etter månedsvis med planlegging og hardt arbeid ble Liberalistene endelig kunngjort og lansert offentlig den 5. oktober 2014. Nettsiden var klar, medlemssystemet var klart, Facebook-siden var klar. Vi startet med optimisme og pågangsmot, og resten er historie, som de sier. Siden 2014 har Liberalistene opplevd en eventyrlig vekst: Partiet har nå over 2400 medlemmer og er til stede i alle 19 fylker.

Denne veksten er mye takket være Arnt Rune Flekstad, som tok ansvaret for Facebook-markedsføringen fra dag én, og som ble valgt til leder ved Liberalistenes første ordinære landsmøte 9. mai 2015. Andre sentrale bidragsytere er Jan-Øyvind Lorgen, Eigil Knudsen, Roald Ribe, Geir Hoksnes, Austin Rasmussen, Fredrik Laving, Ronny Skjæveland, Kjell Bakke, Asbjørn Ness, Harald Hansen, Espen Hagen Hammer, Ole Trygsland Hoelseth og mange, mange flere.

Veien videre

Jeg kunne godt ha fortalt om Liberalistenes første par leveår i ordinær drift, men den historien får vi ta en annen gang. Det spennende nå er å se fremover; å se hvor mange stemmer Liberalistene får ved stortingsvalget i 2017.

Mitt mål med Liberalistene var å spre rasjonelle ideer til flest mulig folk i Norge. Det konkrete målet var å komme over den lille sperregrensen: 500 stemmer i et fylke eller 5000 stemmer på landsbasis. Vi får vite svaret den 12. september.