Ayn Rand, den russisk-amerikanske filosofen og forfatteren, var en sterk talsmann for individualismen og kapitalismen. Hun hevdet at individets rett til å eie, bruke og nyte, altså å disponere, sin eiendom er en fundamental menneskerettighet.

Eiendomsretten er, ifølge Rand, en forlengelse av individets rett til sitt eget liv, for uten retten til å disponere eiendom, ville individets overlevelse og velvære være truet.

Hva betyr privat?

Begrepet «privat» spiller en sentral rolle i denne diskusjonen. «Privat» refererer ofte til noe som tilhører eller er relatert til en enkeltperson, som motsats til en organisasjon eller stat. Det kan også beskrive noe som er ment for eller begrenset til bruk av en bestemt person, gruppe eller klasse.

Ordet «privat» kommer fra det latinske ordet «privatus», som er partisipp av verbet «privare», som betyr «å berøve». «Privatus» i seg selv betydde «satt fra hverandre, fratatt offentlig funksjon, privat», som er en motsats til «publicus» eller «offentlig».

Dette latinske opphavet har gitt opphav til ordet «privat» i mange moderne språk, inkludert engelsk, norsk, tysk, og mange andre.

Men «privat» kan også referere til noe som er konfidensielt eller ikke offentlig.

Privateid er ikke privat

«Privateid» betyr nemlig ikke at alt eies av privatpersoner. De funksjoner som er moralsk berettiget av staten – politi, domstoler og forsvar – kan eie politistasjoner, tinghus, militærbaser og administrasjonsbygg.

Men slike bygninger er likevel ikke «offentlige» i den forstand at enhver borger kan komme og gå som han vil – som for eksempel i en offentlig park eller i utmark.

Å være «privateid» i denne sammenhengen innebærer å være unntatt offentligheten – vanlige borgere har for eksempel ingen rett til å spankulere inn i en strengt bevoktet militærbase.

For å illustrere dette, tenk på et privat hjem. Selv om det er privateid, kan ikke hvem som helst bare gå inn i det uten eierens tillatelse. På samme måte kan ikke en vanlig borger bare gå inn i en politistasjon eller en militærbase uten spesiell tillatelse. Dette er fordi disse stedene, selv om de er eid av staten, har spesifikke funksjoner og oppgaver som krever sikkerhet og konfidensialitet.

Argumentet her er at selv om staten eier visse bygninger og eiendommer, betyr det ikke at de er «offentlige» i den forstand at alle har fri tilgang til dem. Disse stedene er «private» i den forstand at de er unntatt offentligheten og har spesifikke funksjoner som krever begrenset tilgang.

Konklusjon

Konklusjonen er at begrepet «privateid» er komplekst og kan ikke reduseres til en enkel dikotomi mellom privat og offentlig eierskap. Selv statseide bygninger og eiendommer kan være «private» i den forstand at de er unntatt offentligheten. Det er viktig å forstå nyansene i dette begrepet for å ha en fullstendig forståelse av eiendomsrett og dens betydning i samfunnet.