AynRand.no

Introduksjon til Objektivismen

Introduksjon til Objektivismen

Verdier – Etikk – Politikk – Virkeligheten – Kunnskap – Kunstens rolle – Oppsummering – Ressurser

Objektivismen er navnet på et filosofisk system skapt av Ayn Rand. Rands filosofi gir deg en veiledning til å leve et godt og meningsfullt liv.

My philosophy, in essence, is the concept of man as a heroic being, with his own happiness as the moral purpose of his life, with productive achievement as his noblest activity, and reason as his only absolute.

– Ayn Rand[1]

Objektivismen er navnet på et filosofisk system som kan gi deg en veiledning til å leve et godt liv med et virkelighetsbasert grunnlag. At Objektivismen er en filosofi betyr at den er et system av ideer som retter seg mot de mest fundamentale spørsmålene du kan stille, som: Hva er rett og galt? Hvordan vet du det? Hvordan henger virkeligheten sammen? Og hvordan kan du vite det?

Objektivismen ble skapt av Ayn Rand. Hun ble født i Russland i 1905, men dro til USA i 1926 og her oppholdt hun seg til sin død i 1982. Ayn Rand skrev både romaner og artikler, og det er i disse hun presenterer og begrunner sitt filosofiske system.

Ayn Rand mente at det er grunnleggende ideer som bestemmer kultur, oppførsel og handlinger hos mennesker og følgelig samfunn – og dermed også historiens gang. Hvis du endrer ditt filosofiske fundament har du potensial til å endre livet ditt radikalt, og det samme gjelder for samfunnet i sin helhet. Ifølge Ayn Rand er filosofi den grunnleggende årsaken til moralske idealer, ideologier og styresett.

Verdier

En praktisk innfallsvinkel til filosofi generelt og Objektivismen spesielt er synet på verdier. Dette går under kategorien etikk, altså normer og prinsipper for riktige valg og handlinger.

Se for deg to nordmenn født i 1975. Den ene har interesse for sport og fysisk mestring, og velger å satse på en karriere innen sykling. Han trener hardt, opparbeider seg kunnskap om kosthold og trening, og blir etter hvert med i verdens største sykkelritt. Han faller, men reiser seg opp igjen. Til slutt vinner han endelig en etappe i Tour de France, og etter toppen av karrieren velger han å fortsette med å trene andre til å nå sitt potensial i sykkelverdenen.

Den andre mannen, derimot, velger en helt annen retning. Selv om han er smart og flink i for eksempel sjakk, begynner han med tyverier og grovere kriminalitet. Dette eskalerer til han blir en av pådriverne til et av norgeshistoriens største ran: NOKAS-ranet i Stavanger i 2004. Etter noen måneder på rømmen blir han tatt, dømt og fengslet – men ikke før han har ødelagt en rekke liv, inkludert sitt eget.

De to mennene er henholdsvis Kurt Asle Arvesen og David Toska. Eksempelet med de to mennene som er født på samme tid og vokst opp i samme land illustrerer hvilken betydning valg og verdier har for livet.

Kurt Asle velger å forholde seg til virkeligheten og tilegne seg verdier ved å bruke fornuften. Han elsker livet og vil gjøre det beste ut av det. Han finner noe han elsker (sykling) og opparbeider seg gradvis mer kunnskap og egenskaper som gjør ham i stand til å strekke seg stadig lenger mot sitt mål om å bli så god som mulig. Kurt Asle verdsetter livet, kunnskap og verdier – fysiske så vel som immaterielle. Fysiske verdier i form av bedre helse og en enestående kroppslig fysikk, og immaterielle verdier i form av lykke over oppnåelse av mål.

David velger imidlertid å unnvike virkeligheten. I stedet for å innse at han må bruke sinnet sitt til å tilegne seg verdier på ærlig vis, beslutter han å tilrane seg andres verdier. Fremfor å skaffe seg fornuftige mål og kunnskap om produktiv virksomhet, tilegner David seg kunnskap om hvordan han kan gjennomføre tyverier og ran. I stedet for å være en uavhengig produsent som verdsetter livet og ambisjoner, velger David å være en parasitt som livnærer seg på andre. Han velger å ikke verdsette livet og verdier.

Mennesker baserer sine valg på underliggende ideer. Vi bestemmer hva slags samfunn vi vil ha (politikk) og vi bedømmer hva som er rett eller galt for å leve et godt liv (etikk). Politikk og etikk er imidlertid ikke de mest grunnleggende ideene. Hvordan vi oppnår kunnskap om livet og virkeligheten (epistemologi) og hva slags syn vi har på virkeligheten i seg selv (metafysikk) er det vi finner ved røttene av det filosofiske treet.

Vi vender tilbake til de dypere teoriene etter først å ha undersøkt etikk og politisk filosofi.

Hva er etikk og hvorfor trenger vi det?

Etikk er som nevnt et sett med normer og prinsipper for å velge og handle riktig. Som vi så i eksempelet med Kurt Asle Arvesen og David Toska, har valg og verdier mye å si for livet ditt. Filosofi og etikk er med andre ord ikke noe virkelighetsfjernt – det er i aller høyeste grad praktisk og virkelighetsnært.

Ifølge Objektivismen går etikk ut på å identifisere hva som er riktig for å fremme et godt liv for deg og å finne ut hva som motarbeider dette. Det etiske utgangspunktet er livet ditt. Ditt liv er et mål i seg selv og er standarden for alle verdier.

Hvorfor finnes verdier? Verdier er noe man handler for å oppnå og beholde, men hvorfor må vi handle? Alle levende vesener, fra éncellede organismer til planter og dyr, står overfor to grunnleggende alternativer: Å leve eller å dø. Livet er betinget: Levende vesener må handle på spesifikke måter for å opprettholde livet. Dyr og planter gjør dette automatisk, men mennesker har fri vilje og ingen medfødt kunnskap som viser vei. Det er derfor vi trenger en veiledning for å navigere oss gjennom de mange valgene og handlingene vi står overfor i livet. Dette er etikkens oppgave.

Hensikten med etikk og moral er å gi deg en prinsipiell veiledning for å leve og oppnå et lykkelig liv. Standarden for etikk er menneskets liv – altså de faktiske kravene som er bestemt av menneskets natur. Hvert menneske er et individ, og eier sin egen kropp, sitt eget sinn og sitt eget liv. Den etiske standarden gjelder altså for mennesker som individer. Det gode er det som støtter og fremmer livet til individet, mens det onde er det som hemmer eller ødelegger det. Å være moralsk innebærer å gjennomføre handlinger som er nødvendige for å vedlikeholde og fremme sitt liv – som å tenke rasjonelt, planlegge langsiktig, være ærlig, produsere varer og tjenester, utføre byttehandler med andre individer og behandle andre rettferdig. Objektivismen fremmer derfor egoisme.

Hvert menneske må tenke og handle selvstendig for å oppnå verdier som fremmer sitt liv. Ingen andre kan tenke for deg. Fordi tenkning er en selvstendig aktivitet, er også handlinger og verdier som følger av dette knyttet til personen som utførte prosessen. Konsekvensene av dette, i form av materielle og immaterielle verdier, bør derfor komme den aktuelle personen til gode. Igjen: Objektivismen fremmer egoisme.

Å være egoist innebærer ikke at man kan være en hensynsløs bølle eller ofre andre til fordel for seg selv. Objektivismen forfekter rasjonell egoisme: Det innebærer at man alltid må handle slik at man virkelig tjener på det på lang sikt. Man kan derfor gi avkall på visse verdier hvis de for eksempel kommer venner og familie til gode, men dette betyr at man verdsetter forholdet til disse menneskene høyere enn den førstnevnte verdien. Å ofre noe betyr å gi avkall på en høyere verdi til fordel for en lavere verdi (eller ikke-verdi), og dette går Objektivismen imot. Ifølge Objektivismen skal du ikke ofre noe eller noen, verken for deg selv eller for andre.

Objektivistisk etikk er objektiv etikk. Grunnen til dette er fordi etikken er basert på virkeligheten og er begrunnet av fornuften i overensstemmelse med logikkens lover. Menneskets natur og egenskaper krever spesifikke handlinger hvis man vil fremme menneskets liv som et menneske, og det er identifiseringen av disse prinsippene som gjør etikken objektiv. Ayn Rand hevdet med dette at hun hadde løst det velkjente er/bør-problemet fra filosofiens historie. Vil du leve et godt liv som et menneske, er menneskets identitet konstruert slik at du må oppnå rasjonelle verdier. Ønsker du å oppnå verdier, må du stole på din egen fornuft, utføre produktivt arbeid og respektere andres rett til det samme. Det leder oss over til det sosiale systemet som er i tråd med Objektivismen.

Et samfunn hvor rettigheter beskyttes

Som vi har sett, argumenterer Objektivismen for rasjonell egoisme – at du bør handle slik at du tjener på det på lang sikt og at du bør respektere andres rett til det tilsvarende. Et passende sosialt system bør derfor ta hensyn til at mennesket har en spesifikk natur som krever spesifikke handlinger for at man skal overleve og leve et godt liv som menneske.

Menneskets egenskaper og påfølgende handlinger for å opprettholde livet må ta hensyn til at vi har fri vilje, at vi må tenke selvstendig med basis i virkeligheten og at vi må tilegne oss verdier. Et passende sosialt system må derfor ta høyde for disse faktaene og beskytte menneskets rett til å tenke og handle selvstendig. Et menneske må kunne vurdere og handle på egen hånd, uten å møte på forbud og reguleringer mot fredelige handlinger.

Individers rettigheter markerer overgangen mellom etikk og politikk, og identifiserer de faktabaserte kravene for å kunne leve som et menneske i en sosial setting. Rettigheter identifiserer hvilke handlinger man har rett til i et samfunn: Å eie sitt eget liv, leve i fred og eie sin egen eiendom. Alle andre rettigheter, som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, er følger av retten til eget liv og eiendom.

Rettigheter impliserer i tillegg hva man ikke har rett til. Ayn Rand identifiserte handlinger som bryter med din evne til å tenke og handle selvstendig som et onde. Dette er handlinger som stanser selvstendig tenkning og handling med direkte eller indirekte vold eller trussel om vold – altså initiering av tvang.

Et sosialt system som beskytter din rett til ditt eget liv og eiendom og forbyr initiering av tvang er kapitalisme. Dette er kapitalisme forstått i et bredere perspektiv enn det rent økonomiske. Kapitalisme er et sosialt system som beskytter hvert menneskes rett til sitt eget liv og eiendom, og tar utgangspunkt i det moralske synet om at mennesket har en gitt natur og må foreta bestemte handlinger for å leve.

En stat basert på et slikt sosialt system vil være en begrenset stat. Formålet til staten er å beskytte individers rettigheter, og det gjør den med basis i et objektivt lovverk. Som vi husker, betyr «objektiv» å være basert på virkeligheten og begrunnet av fornuften i overensstemmelse med logikk.

Loven skal altså beskytte individets frie ferd i en sosial kontekst, men den skal også begrense staten til kun å utføre sine legitime funksjoner. I et slikt samfunn har ethvert individ rett til å gjøre akkurat som det vil – unntatt det som er forbudt gjennom loven (å initiere tvang). Samtidig har staten ikke rett til å gjøre noe som helst – bortsett fra det som er tillatt gjennom loven (å beskytte individers rettigheter).

For å kunne utføre sin oppgave om å beskytte menneskets rett til å fungere som et menneske, har staten tre funksjoner: et rettsvesen for å dømme kriminelle og mekle i sivile konflikter mellom innbyggerne, et politi for å håndtere kriminelle og et militær for å håndtere trusler fra andre stater eller militære grupper.

I et kapitalistisk samfunn vil hvert individ ha muligheten til å strekke seg så langt ambisjonene rekker. Ingen vil kunne stanse deg med makt, så lenge du ikke initierer tvang overfor andre. I et slikt samfunn vil man kunne tenke og handle fritt, og følgene vil bli kunstnerisk frihet, vitenskapelige oppdagelser, teknologisk utvikling og forretningsmessig nyvinning som vil gjøre livet til alle mennesker bedre.

Etikk og politikk i Objektivismen er utledet fra de dypere teoriene innen metafysikk og epistemologi. For å bidra med en god begrunnelse av hvorfor menneskets natur krever visse handlinger og sosiale rammer, må man forstå hvordan virkeligheten henger sammen og hvordan man kan oppnå kunnskap om virkeligheten – og menneskets natur. Vi går derfor først over til metafysikken – læren om virkelighetens grunnleggende egenskaper.

Virkeligheten

Det objektivistiske synet på virkelighetens fundamentale natur, metafysikk, starter med persepsjon. Vi ser, hører, lukter og så videre. Objektivismen tar altså utgangspunkt i virkeligheten og vår direkte opplevelse av den.

Ut ifra dette utgangspunktet kan man utlede aksiomet «eksistens eksisterer». Et aksiom er en selvinnlysende sannhet, som selv de som prøver å fornekte må ta utgangspunkt i. «Eksistens eksisterer» er altså det grunnleggende aksiomet i Objektivismen. Eksistensen og virkeligheten finnes, og dette må påpekes eksplisitt, selv om det kan virke overflødig.

Det andre aksiomet er bevissthet – bevisstheten er bevisst. Dette innebærer at mennesket er bevisst og er i stand til å fange opp virkeligheten ved hjelp av sansene.

Det tredje aksiomet er identitet – A er A. Alt som eksisterer er noe. Ingenting kan eksistere uten å måtte eksistere som noe bestemt. Et atom er et atom, tyngdekraft er tyngdekraft og et hus er et hus. Og mennesket er mennesket. Eksistens er identitet og bevissthet er identifisering.

I mange tradisjoner mener man at en eller annen form for bevissthet skaper eksistensen. Religiøse mener for eksempel at en gud har skapt universet, mens andre mener at virkeligheten er bestemt av menneskets eller flertallets bevissthet. Objektivismen avviser disse retningene og hevder at eksistensen har forrang («primacy of existence»), fremfor at bevisstheten har det («primacy of consciousness»). En bevissthet kan for eksempel ikke eksistere uten eksistens i utgangspunktet, og det er uholdbart å mene at man lever i en form for bevissthet, fremfor eksistens.

Objektivismen mener at eksistens er uavhengig av bevisstheten. Bevisstheten er et verktøy for å oppfatte virkeligheten, men den er en del av virkeligheten som var der før bevisstheten og som alltid vil være der. Eksistensen har aldri oppstått og kan aldri gå til grunne; eksistensen er alt som er, har vært og vil være. Det finnes ingenting utenfor eksistensen – det er umulig og selvmotsigende.

Bunnlinjen i objektivistisk metafysikk er at virkeligheten finnes, at den er det den er og at mennesket er i stand til å observere og forstå den. Det leder oss over til menneskets evne til å få kunnskap om virkeligheten. Dette kalles epistemologi.

Menneskets kunnskapsverktøy

Epistemologi er erkjennelsesteori – læren om hvordan mennesket oppnår kunnskap. Som vi har vært inne på tidligere tar Objektivismen utgangspunkt i virkeligheten og menneskets evne til å oppfatte den direkte. Dette gjør vi gjennom persepsjon, altså ved hjelp av sansene.

Ifølge Objektivismen kan mennesket oppfatte virkeligheten direkte via syn, hørsel, lukt, smak, berøring, balanse, temperatur, trykk og så videre. Sanseapparatet kan imidlertid være skadet eller ødelagt hos enkelte mennesker, men da er det formen for persepsjon som er berørt, og ikke virkeligheten i seg selv. Sansene er menneskets eneste kognitive kontakt med virkeligheten og er vår eneste kilde til informasjon, begreper, kunnskap og vitenskap.

Selv om sansene er den utelukkende kilden til kunnskap, fører de ikke til automatisk tenkning hos mennesket. Dette er fordi mennesket har fri vilje. Hvert eneste sekund må du velge om du vil fokusere din bevissthet og dine tanker, eller om du vil la tankene flyte av sted. Dette er fri vilje.

Mennesket observerer virkeligheten direkte og må velge om det vil fokusere sin bevissthet til å ordne sanseinntrykkene i et mentalt system eller å la være slik at det blir et mentalt kaos. Det er fornuften som er metoden for å ordne våre observasjoner inn i et integrert system av kunnskap. Et par ganger tidligere har det blitt nevnt at objektivitet er å være basert på virkeligheten og begrunnet av fornuften i overensstemmelse med logikkens lover.

Hva er det fornuften «ordner våre sanseinntrykk» i? Det er begreper. Fornuft er metoden, begreper er verktøyene. Forholdet mellom virkelighet og fornuft er sammenhengen mellom virkelighet og begreper. Et begrep er en mental abstraksjon som består av to eller flere enheter med felles kvalitative egenskaper, men hvor kvantiteten er utelatt, og som kontrasteres med noe annet av tilstrekkelig ulik kvalitativ art. For å danne begrepet «menneske» må du ha observert to mennesker, for eksempel en mann og en kvinne, og skille dem fra noe annet – som en katt, et hus eller en bil.

Hensikten med begreper er å få grep om virkeligheten. Menneskets sinn takler kun en begrenset mengde med informasjon. Vi kan fokusere på cirka 5–6 mentale enheter i bevisstheten samtidig, for eksempel seks trær. Hvis vi ser eller tenker på flere trær enn dette, går det fra å være «seks trær» til «mange trær». Mennesket løser denne begrensningen med såkalt «enhetsøkonomi» («unit economy»). Vi samler en mengde enheter til et nytt, abstrakt begrep, som for eksempel «skog» for mange trær, «nordmenn» for alle norske personer og «vitenskap» for kunnskap oppsamlet gjennom systematisk studium av virkeligheten – innen emner fra matematikk til historie.

Når det gjelder begreper er det avgjørende å huske på kontekst og hierarki. Konteksten avgjør om et begrep er gyldig og om kunnskapen er sikker. Hvis man bruker fornuften, sørger man for at all kunnskap man sitter inne med ikke strider imot seg selv innenfor den konteksten man er i. Vet du at du har gjort ditt ytterste for å fjerne alle selvmotsigelser og finne all tilgjengelig informasjon, er kunnskapen sikker.

Skal et begrep være gyldig må det ha korrekt plass i et hierarki. Et abstrakt begrep som «samfunn» er høyt oppe i et kunnskapshierarki, og er avhengig av begreper under seg for å være gyldig. Ifølge Objektivismen må du alltid kunne spore ethvert begrep tilbake til røttene: det vil si sanseopplevelsen. Kan du ikke oppfatte et begrep eller dets røtter i virkeligheten, er det ugyldig. «Samfunn» er et gyldig begrep, mens «spøkelse» er ugyldig.

Ut ifra begreper og abstrakte begreper danner vi proposisjoner – påstander om virkeligheten, som «alle mennesker er dødelige» – samt definisjoner. Dette er verktøy for at vi skal oppfatte virkeligheten, ordne sanseinntrykk i et mentalt system og deretter handle med basis i det som er i tråd med virkelighetens krav til å overleve og leve. Hvis mennesket ikke kunne ha gjort sanseinntrykk og begreper stadig mer abstrakte, hadde vi ikke kunnet håndtere virkeligheten og således ikke klart å overleve.

Kunstens betydning og rolle

Metafysikk forteller noe om virkelighetens grunnleggende egenskaper og menneskets forhold til den, mens epistemologi forteller oss hvordan vi får kunnskap. Etikk forteller oss hvilke valg vi bør ta hvis vi vil leve et godt liv, og politikk forteller hva slags samfunn som passer mennesket. Hvilken plass har estetikk – kunsten – i alt dette?

Som avsnittet ovenfor antyder, inneholder et filosofisk system enorme mengder med begrepsmessig kunnskap. Kunstens rolle er å konkretisere abstrakt viten og føre den ned til et perseptuelt nivå. Hensikten er å gjøre ens ideer lettere å forstå, og å vedlikeholde sin filosofi.

Ayn Rand definerte kunst som følger: «Kunst er en selektiv gjenskapelse av virkeligheten i tråd med kunstnerens metafysiske verdivurderinger». Ved å være en selektiv gjenskapelse viser kunstneren hva han mener er viktig å fremheve ved verden. Har kunstneren et positivt syn på virkeligheten og mennesket, lager han ofte, men ikke nødvendigvis alltid, historier, malerier eller skulpturer av helter og bragder. Har derimot kunstneren et negativt syn på livet, fremstiller han kanskje virkeligheten som ubegripelig, mennesket som ondt og tarvelig eller lignende.

Kunst spiller derfor en betydelig rolle for mennesket. Siden mennesket er et konseptuelt vesen, har det et eksistensielt behov for kunst. Vi baserer alle våre valg på hvilke verdier vi har, og verdiene baserer vi på vår kunnskap om virkeligheten – som igjen avhenger av epistemologi og metafysikk. Kunsten konkretiserer de bredeste metafysiske overbevisningene vi har. Å utfordre, vedlikeholde og bekrefte våre metafysiske verdivurderinger er derfor kunstens viktigste oppgave.

Oppsummering

Objektivismen er en filosofi for å leve på Jorda. Ved å oppleve virkeligheten direkte kommer vi frem til grunnleggende aksiomer, som forteller oss noe om hva slags virkelighet vi lever i og hvordan vi må håndtere den. Aksiomene er eksistens, bevissthet og identitet.

Mennesket er et vesen med fri vilje, sanser for å oppfatte virkeligheten og et kunnskapsverktøy som består av begreper, fremfor utelukkende av instinkter og perseptuelle konkreter som hos dyr. Menneskets verktøy for å overleve er sinnet, fornuften og begrepene.

Ved å bruke sinnet i tråd med menneskets identitet og logikkens lover, oppdager vi at visse egenskaper og handlinger er positive, mens andre er negative for mennesket – hvis vi vil leve et liv passende for mennesket. Dette skaper grunnlaget for en bestemt etikk og hvordan mennesket bør leve. En del av oppgaven til etikk er å identifisere hvilke verdier som nettopp kreves for å leve et godt liv.

Siden vi har stor nytte av sosial omgang med andre, krever dette at etikkens føringer omfatter politikk og legger retningslinjer for et samfunn som tar høyde for menneskets natur. Siden mennesket er et suverent vesen med selvstendig tenkning og fri vilje, må det som nevnt få leve og handle etter egen dømmekraft – uten å bli utsatt for tvang fra andre mennesker. På grunn av dette er det behov for en stat som beskytter menneskets objektive krav til å leve godt. Å være objektiv er å basere seg på virkeligheten og begrunne sine overbevisninger med fornuften i overensstemmelse med logikk – det vil si å fjerne alle selvmotsigelser.

Siden mennesket er et konseptuelt vesen med astronomiske mengder abstrakt kunnskap, har det behov for å konkretisere sine mest fundamentale og brede oppfattelser og ideer. Vi må vite om valgene vi tar er riktige, og estetikk bidrar med å vedlikeholde og legemliggjøre politiske ideer, etiske føringer, epistemologiske fakta og metafysiske sannheter som ligger til grunn for våre handlinger.

Ut ifra dette kan vi se at filosofi har enorm betydning. Filosofi påvirker hver eneste del av livet vårt, og det er avgjørende å få kontroll og oversikt over sine grunnleggende ideer. Vårt fundament påvirker alle våre valg, og avgjør om vi unnviker virkeligheten og ender opp som en David Toska, eller om vi møter virkeligheten ærlig og griper fatt i alle mulighetene den tilbyr, og triumferer som en Kurt Asle Arvesen.

Du må huske at du har livet i dine hender. Du bestemmer om du har optimalt spillerom for å lykkes, eller om du vil visne hen og forfalle. Grip fatt i dine dypeste rammeverk og spør deg selv om hva som gjør livet verdt å leve. Velkommen til filosofiens og Objektivismens verden.

Ressurser

Fotnoter

[1] A. Rand, Atlas Shrugged, New York, Random House 1957, Signet 1993: appendiks